Arbeidsmiljøloven bruker begrepet verneområde om det området eller den delen av virksomheten som en verneombudsordning skal dekke. Men hva innebærer egentlig dette?
Antall verneområder
Hvor mange verneområder som skal defineres avhenger av virksomhetens størrelse, risikoområder og arbeidsforholdene for øvrig. Som hovedregel skal det være et verneombud for hver organisatorisk enhet, geografisk område eller skift, dersom risikoforholdene tilsier dette.
- Verneområdet bør ikke være større enn at det er nok å forholde seg til én leder – og ett verneombud
- Verneområdet kan også avgrenses til klart definerte grupper, for eksempel gruppen av renholdere eller sjåfører.
- Verneområdene kan gjenspeile sammensetningen av arbeidsstokken, for eksempel slik at minoriteter med andre behov har sitt eget verneombud eller en spesiell kontakt.
- På skiftarbeidsplasser må hvert skift ha eget verneombud.
Verneområdet bør ikke være for stort
Et verneområde er området som et verneombud dekker. Størrelsen på verneområdet er viktig fordi det påvirker verneombudenes effektivitet, ressurser og mulighet til å oppfylle sitt mandat. Det finnes ingen regel som sier at et verneområde skal bestå av et bestemt antall ansatte. Det avgjørende er at verneombudet har reell mulighet til å utføre vervet på en forsvarlig måte.
Et verneombud har som regel vanlig jobb ved siden av sitt verv. Det er derfor viktig at verneområdet ikke blir for stort. Verneombudet må kunne holde oversikt over sitt område uten at oppgaven går ut over den opprinnelige jobben. Hvis ikke, bør man diskutere frikjøp av tid.
Krav i arbeidsmiljøloven
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-1 bestemmer at arbeidsmiljøutvalget skal dele inn arbeidsplassen i verneområder. I virksomheter uten arbeidsmiljøutvalg gjøres dette av lokal fagforening etter at arbeidsgiveren har uttalt seg.
Les mer på medlemssidene for Gode råd og praktisk modell for inndeling av verneområder
