En tredjedel av sykefraværet skyldes jobben. Hva gjør vi med det?

Kunstig intelligens og det digitale skiftet er i høyeste grad i fokus når ILO (International Labour Organization) markerer Verdens Arbeidsmiljødag den 28. april 2025.

ILO kom nylig ut med en rapport som danner et bakteppe for markeringen. Rapporten har tittelen “Revolutionizing Health and Safety: The role of Health and safety at work.”

ILO ser altså for seg en revolusjon i HMS-arbeidet! Det store spørsmålet er hvordan virksomhetene klarer å henge med og takle arbeidsmiljøutfordringene som kommer. Det som skal forenkle arbeidet og gjøre det lettere, byr også på store utfordringer

Her er hovedpunktene i rapport om AI i HMS-arbeidet:

• Digitalisering og automatisering endrer arbeidslivet globalt og gir muligheter for å forbedre arbeidsmiljø og sikkerhet.
  Samtidig introduseres nye risikoer som må håndteres.
  
  
• Rapporten utforsker hvordan digitalisering påvirker arbeidsmiljøet, inkludert automatisering, smarte verktøy, utvidet virkelighet (XR), algoritmisk ledelse og nye arbeidsformer.
  
  
• Den understreker viktigheten av å balansere fordelene med potensielle risikoer som mekaniske feil, ergonomiske utfordringer, psykososiale faktorer og personvern.
  
  
• Rapporten fremhever behovet for en proaktiv, evidensbasert og deltakende tilnærming til HMS, med aktiv involvering fra myndigheter, arbeidsgivere, arbeidstakere og andre interessenter.
  
  
• Den diskuterer globale, regionale og nasjonale initiativer og retningslinjer som tar sikte på å sikre et trygt og sunt arbeidsmiljø i den digitale æraen.
  
  
• Rapporten konkluderer med at eksisterende HMS-rammeverk fortsatt er viktige, men at det er behov for oppdateringer og nye tilnærminger for å håndtere de unike utfordringene som digitalisering medfører.
  
  
• Forskning og datainnsamling er avgjørende for å forstå de langsiktige HMS-konsekvensene av digitale teknologier og sikre informert implementering.
  
  
• Arbeidstakeres deltakelse i alle stadier av digital teknologiimplementering er avgjørende for å sikre at teknologiene forbedrer, og ikke undergraver, sikkerhet og helse på arbeidsplassen.

Kilde: ILO, https://www.ilo.org/publications/revolutionizing-health-and-safety-role-ai-and-digitalization-work

• «Godt organisert, engasjerende og fulle av kunnskap»

HMS Norges splitter nye og oppdaterte kurs for verneombud, AMU-medlemmer og ledere er kommet. Kursdeltakerne melder at de er svært fornøyde og gir tilbakemelding som for eksempel:
- «Jeg fikk svar på ting jeg har lurt på lenge»
- «Beste kurset jeg har tatt. Og tro meg, jeg har tatt mange»!

Velg rolle – velg bransje
Kursene er bygget opp på en enkel og naturlig måte:

• Velg rolle (Verneombud – AMU-medlem eller leder)
• Velg bransje (du kan i dag velge mellom 8 bransjer, og flere kommer til hele tiden)

Levende og informative videoer
Kurset er levendegjort med henvisning til en rekke videoer fra «En bra dag på jobb» (Laget av Statens Arbeidsmiljøinstitutt). Der finner du gode eksempler på hvilke arbeidsmiljøutfordringer den enkelte bransjen har å stri med. Og hvordan du kan møte dem på en god måte.

På denne måten lærer du akkurat det du trenger. Verken mer eller mindre.

Det blir aldri kjedelig.
Kursene er fylt med tankevekkende oppgaver og artige quizer. «Det blir aldri kjedelig», som en kursdeltaker sa.   Det liker selvsagt vi i HMS Norge å høre, etter to år med utviklingstid. De nye kursene bygger på erfaringene fra de 10.000 kursene vi solgte av den gamle utgaven. Vi har lagt vekt på levende dialoger mellom 7 animerte rollefigurer, alt fra Vera verneombud til Lena leder og Amund AMU-medlem. For ikke å glemme Arild som spiller rollen som seniorinspektør hos Arbeidstilsynet. Han har svar på det meste.

Lovpålagt opplæring
HMS grunnkurs er lovpålagt for verneombud, AMU-medlemmer og ledere. Pensum for verneombud og AMU-medlemmer er i prinsippet det samme, mens ledere «slipper unna» med kortere opplæring. HMS Norges nye kurs er akkurat passe omfattende. Du lærer det du trenger. Resten lærer du internt i egen virksomhet. De nye kursene henviser til, og oppfordrer til å sette seg inn i interne rutiner og dokumenter. Du får det beste av to verdener.

Lykke til med økt kompetanse!

Se oversikt kurs 

HMS grunnkurs for verneombud og AMU-medlemmer kalles ofte 40 timers-kurs. Bakgrunnen for dette er § 3.19 i «Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning (OLM), der det står:

«Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Det kan avtales en kortere opplæring enn 40 timer, dersom partene i fellesskap er kommet fram til at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang."

Vurderingen av om man kan avtale kortere opplæring enn 40 timer kalles «Forsvarlighetsvurdering». Svært mange virksomheter skriver en slik vurdering, ettersom de fleste kurs som tilbys, uavhengig av læringsmetode, har en kortere varighet enn 40 timer.

HMS Norge har laget utkast til hvordan en slik vurdering skal se ut, og hva den kan inneholde. 

Det er innholdet som teller

Vi minner om et ganske så selvsagt utgangspunkt, nemlig at kurset innhold og hva man faktisk lærer bør være det viktigste. Ikke antall timer i seg selv. Det avgjørende er at opplæringen setter verneombud og amu-medlemmer i stand til å utføre sine verv på en forsvarlig og god måte.
Det understrekes i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19:

«Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte, jf. arbeidsmiljøloven § 6-5 første ledd og § 7-4.»

Arbeidsmiljøloven § 6-5, 1. ledd, punkt 1:

(1) Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte. Verneombud har rett til å ta den nødvendige opplæring ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. Departementet kan i forskrift stille nærmere krav til opplæringen.

 Arbeidsmiljøloven § 7-4:

Reglene i § 6-5 gjelder tilsvarende for medlemmer av arbeidsmiljøutvalg.

Hva opplæringen skal inneholde

Her er noen stikkord om hva opplæringen skal inneholde og som er nevnt i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19:

• gi deltakerne forståelse av hva fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass,
• gi innføring i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver
• gi deltakerne kunnskap om det løpende HMS- arbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk
• gi deltakerne kunnskap til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet
• gjøre deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet
• de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene for å kunne redusere og forebygge skader og ulykker
• gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og regler

Kunnskapsdeling er også viktig

Vi vil også minne om at én ting er kurset man tar. En annen ting er den kompetansen man kan få utover dette. Kunnskap internt i virksomheten gjennom intern deling av erfaring og kunnskap er helt avgjørende. Dessuten vil ytterligere påfyll av kunnskap f.eks. gjennom deltakelse på samlinger og oppfølging gjennom ulike type nettverk være verdifullt. Det kan gjøres til en del av den totale opplæringspakken. Forum for Verneombud kan være en god kilde i så måte.

Kan fravike 40 timer

Vi kan altså konkludere med at 40 timer er lovens utgangspunkt og som kan fravikes når virksomheten finner at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang. Husk at dette er en vurdering som skal gjøres av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap, med utgangspunkt i de ulike arbeidsmiljøfaktorene og særskilte utfordringer, og at det bør avtales skriftlig. HMS Norge har gode maler for dette på medlemssidene.

Oppfølging med mikrokurs og tips

Effektiv opplæring stopper ikke etter at kurset er ferdig. For å sikre varig læring og at ny kunnskap faktisk blir brukt, er det viktig med kontinuerlig oppfølging. Mikrokurs og tips, som enkelt kan distribueres via digitale kanaler, er en utmerket måte å holde kunnskapen fersk og relevant. Små påminnelser om gode HMS-praksiser kan hjelpe deltakerne å integrere det de har lært i sine daglige rutiner.

I HMS Norge har vi erfart at denne tilnærmingen gir en betydelig forbedring i opplæringseffekten. Ved å kombinere digitale kurs, praktisk anvendelse og jevnlig oppfølging, gir vi verneombud og AMU-medlemmer de beste forutsetningene for å utføre sitt viktige arbeid. Dette styrker ikke bare arbeidsmiljøet, men bidrar også til økt trivsel og produktivitet i virksomheten som helhet.

Fra Arbeidsmiljøloven til Europeisk bærekrafts-rapportering (ESRS1) ) 
- Hvordan kravene om Sosial bærekraft former fremtidens arbeidsplasser

Norge har verdens høyeste sykefravær, hele 7,1 %, nesten dobbelt så høyt som Sveriges 3,5 %. Rundt en tredjedel av dette kan knyttes til arbeidsmiljøet. Samtidig overses ofte sykenærvær – ansatte som møter på jobb til tross for sykdom – fordi det sjelden måles. Faktisk går tre av fire nordmenn på jobb med muskel- og skjelettsmerter, og over halvparten peker på arbeidsforholdene som årsaken.

Dette gjelder én million nordmenn. Et arbeidsmiljø som ikke håndterer slike utfordringer bedre, er verken bærekraftig eller lønnsomt. Kostnadene bæres av samfunnet, bedriftene og de ansatte. Selv om verken sykefravær eller sykenærvær kan elimineres fullstendig, kan systematisk arbeid for et bærekraftig arbeidsmiljø gi betydelige forbedringer – til fordel for alle.

Krav fra EU og i den norske arbeidsmiljøloven

EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) krever at bedrifter rapporterer om miljø, sosiale forhold og økonomi (ESG). Når det gjelder sosiale faktorer, må man rapportere om blant annet stress, arbeidsulykker, trivsel og utvikling. Dette passer godt med kravene i norsk arbeidsmiljølov om et helsefremmende, meningsfylt og forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø – nå med skjerpet fokus gjennom ESG-rapportering. Det passer også bra med kravene i internkontrollforskriften, § 5 om skriftlig dokumentasjon.

Mens lovverket primært beskytter mot negative arbeidsmiljøforhold, må bedrifter også investere i positive faktorer som mestring, rettferdighet, tydelige forventninger og godt samarbeid. Dette skaper robuste, engasjerte medarbeidere og styrker organisasjonen som helhet.

Sosial bærekraft som konkurransefortrinn

Kompetansenettverket No17 holdt nylig et møte om sosial bærekraft. Programmet ga deltakerne en helhetlig forståelse og konkrete verktøy for bærekraftig forretningspraksis. På samlingen delte direktør Tove Selnes (Storebrand), Eirik Engerbretsen (Bufdir) og Britt E. Villa (Asker Produkt) innsikter om hvordan sosial bærekraft kan være en strategisk fordel. De fremhevet hvordan arbeidsmiljøer som møter både EUs bærekraftsdirektiv og den norske arbeidsmiljøloven og – forskrifter kan skape verdier både internt og i verdikjeden.

Arbeidstilsynet skjerper fokus på psykososiale krav

Arbeidstilsynet presiserer nå kravene i arbeidsmiljøloven (AML) med nye eksempler på psykososiale faktorer:

Disse kravenekommer i tillegg til eksisterende krav som ivaretakelse av integritet, verdighet og beskyttelse mot trakassering. Dette understreker behovet for systematisk kartlegging og oppfølging, med ledelse, arbeidsmiljøutvalg og verneombud som viktige aktører. Systematisk kartlegging og oppfølging i tråd med arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften, med støtte fra verneombud, arbeidsmiljøutvalg og ledelsen, er avgjørende.

Vernetjenesten i norske virksomheter vil dermed få et utvidet ansvar. God «norsk» HMS vil bidra til et enda mer bærekraftig arbeidsmiljø og samtidig møte de nye EU-kravene på en bedre måte.

Vi kan med rette si at "norsk HMS" støtter opp under følgende av FN´s 17 bærekraftsmål:

De oppdaterte rapporteringskravene gir en anledning til å styrke arbeidsmiljøet og fremme de ansattes helse. Fra ledelsens syn kan vi også si at et positivt arbeidsmiljø tiltrekker dyktige medarbeidere og skaper en bedriftskultur som bidrar til bedre økonomiske resultater.

Storebrand: Et eksempel på sosial bærekraft i praksis

Storebrand har tatt sosial bærekraft på alvor og implementert konkrete tiltak for å skape en inkluderende og mangfoldig arbeidskultur. Deres innsats har resultert i:
- Sykefravær: Redusert til 3,2 % i Norge og 2,0 % i Sverige.
- Likestilling: 50 % av topplederne er kvinner.
- Engasjement: Medarbeidertilfredshet har økt fra 8,0 til 8,6 av 10 siden 2017.
- Turnover: Stabil på 6,1 %, lavt for bransjen.

Nøkkelen har vært målrettet lederutvikling og teknologibruk, blant annet KI-verktøy for å redusere skjevheter i rekruttering og styrke lederkompetansen.
Sosial bærekraft handler om mer enn rapportering og lover – det er en nøkkelfaktor for fremtidens robuste arbeidsplasser. Storebrand viser hvordan strategisk satsing på sosial bærekraft skaper vinn-vinn for virksomheten og samfunnet. 
Lavere sykefravær, høyere engasjement og et inkluderende arbeidsmiljø styrker både bunnlinjen og samfunnet. Dette er sosial bærekraft i praksis.

1) ESRS = European Sustainability Reporting Standards

Avgjørende for å ta gode valg

- Faktaboka om norsk arbeidsmiljø og -helse er helt avgjørende for at vi skal ta de rette veivalgene når vi skal skape bedre arbeidsmiljøer, inkludere flere i arbeidslivet, og holde flere i arbeid, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna på lanseringen av boka nylig.

Vi er helt enige. Arbeidsmiljøtiltak må baseres på fakta – ikke antakelser. Nå er den nye boken her. Og nettstedet er oppdatert. Vi oppfordrer til å ta en titt, så du kan se hva som er de reelle utfordringene for din type virksomhet.

Finn din bransje og dine yrker!

Faktaboka er utarbeidet av Statens Arbeidsmiljøinstitutt, og en underavdeling som heter NOA (Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og – helse). Her finner du oversikter over hvilke utfordringer som finnes i arbeidsmiljøet i over 80 nærings- og yrkesgrupper. Du kan altså gå inn på de spesielle yrkene som er i din spesielle næring og finne ut hva dine ansatte er utsatt for, og hvilke arbeidsrelaterte plager de har.

Nettsiden er nyttig – og fleksibel

Faktaboka er stappfull av gode faglige artikler og bakgrunnsstoff. Den er kommet ut både som pdf-fil og i papirversjon. Papirversjonen kan du bestille fra Stami. Pdf-versjonen kan du laste ned HER. 
Faktaboka er på 260 sider. Det er umulig å gjengi her. Men nedenfor ser du noen spredte eksempler.

1/3 av fraværet skyldes jobben

Rundt en tredel av de som er sykmeldt sier at det helt eller delvis skyldes forhold på jobben.

Noen arbeidsmiljøfaktorer

• 31 % sier at jobbkrav forstyrrer privatlivet, Verst er det for barnehageansatte/SFO, landbruk og overnatting/servering
• 4,1 % opplever at de blir mobbet
• 8,8% opplever hets og trusler
• 21 % har tungt fysisk arbeid
• 8,6% opplever sterk støy
• Frisører og kunstnere er de som opplever høyest jobbtilfredshet (91%)
• Servitører er de som opplever lavest jobbtilfredshet (65 %)

Noen arbeidsrelaterte plager

Antall som har gått på jobb med disse plagene siste måned, og sier de skyldes jobben:

- Muskel/skjelettplager 1.200.000 
- Psykiske plager 500.000
- Hodepine 450.000
- Øresus 120.000

Muskel-skjelettplager øker

Antall ansatte som går på jobb med muskel/skjelettplager er økende. I 2023 medførte disse til 9 millioner tapte dagsverk.. Årsakene er både mekaniske belastninger (tunge løft og ugunstige arbeidsstillinger), men også psykososiale og organisatoriske årsaker (skiftarbeid, rollekonflikt, lav jobbkontroll og lite støttende ledelse). Har dere kartlagt slike plager hos dere?

Hvilke bransjer er mest utsatt for muskel-skjelettplager?

Bransjene som er mest utsatt for muskel/skjelettplager er overnatting, servering, næringsmiddelindustri, eiendoms- og vakttjenester, personlig tjenesteyting, landbruk, barnehage og SFO.

100.000 arbeidsskader

Ca. 100.000 personer blir skadet på jobben hvert år, i følge Faktaboka. Ca. halvparten førte til sykefravær. Hvordan er det på din arbeidsplass?
Antall arbeidsskade som har medført død har ligget stabilt på noe over 30 per år de siste årene. Menn og utenlandske arbeidstakere er mest utsatt.

Hvilket ansvar har ledere, verneombud, og AMU-medlemmer?

Ledelsen har det overordnede ansvaret iflg. Arbeidsmiljøloven (AML) § 2.1. 
Verneombudene skal påse at ledelsen sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, i tråd med AML § 6.2
Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten, iflg. AML § 7.2

Faktabaserte interne kartlegginger

Uansett hvilken rolle man har av disse tre, så må man forstå hvilke risikofaktorer som er de viktige i egen virksomhet, og hvilke plager og sykdommer de kan føre til. Nettopp derfor er den nye faktaboka helt uunnværlig hvis man vil gjøre faktabaserte beslutninger, og ikke bare synse. Det vil si; faktaboka gir en pekepinn på hva du bør kartlegge internt i din spesielle virksomhet, i tråd med Internkontrollforskriftens § 5.6

Kom på HMS-tinget 29. og 30. oktober og lær mer!

Leder av NOA, Cathrine Ljoså, kommer på HMS-Tinget og snakker mer om hvordan arbeidsmiljø og arbeidshelse henger sammen.

Lanseringsmøtet for faktaboka som fant sted hos Stami i Oslo, kan du ser i opptak HER

Ikke alltid lett å rekruttere til vernetjenesten

Halvparten av våre medlemmer sa i en undersøkelse nylig at det er vanskelig å rekruttere nye verneombud. En av tre sier det er vanskelig å rekruttere til AMU. Må det være sånn?