• «Godt organisert, engasjerende og fulle av kunnskap»

HMS Norges splitter nye og oppdaterte kurs for verneombud, AMU-medlemmer og ledere er kommet. Kursdeltakerne melder at de er svært fornøyde og gir tilbakemelding som for eksempel:
- «Jeg fikk svar på ting jeg har lurt på lenge»
- «Beste kurset jeg har tatt. Og tro meg, jeg har tatt mange»!

Velg rolle – velg bransje
Kursene er bygget opp på en enkel og naturlig måte:

• Velg rolle (Verneombud – AMU-medlem eller leder)
• Velg bransje (du kan i dag velge mellom 8 bransjer, og flere kommer til hele tiden)

Levende og informative videoer
Kurset er levendegjort med henvisning til en rekke videoer fra «En bra dag på jobb» (Laget av Statens Arbeidsmiljøinstitutt). Der finner du gode eksempler på hvilke arbeidsmiljøutfordringer den enkelte bransjen har å stri med. Og hvordan du kan møte dem på en god måte.

På denne måten lærer du akkurat det du trenger. Verken mer eller mindre.

Det blir aldri kjedelig.
Kursene er fylt med tankevekkende oppgaver og artige quizer. «Det blir aldri kjedelig», som en kursdeltaker sa.   Det liker selvsagt vi i HMS Norge å høre, etter to år med utviklingstid. De nye kursene bygger på erfaringene fra de 10.000 kursene vi solgte av den gamle utgaven. Vi har lagt vekt på levende dialoger mellom 7 animerte rollefigurer, alt fra Vera verneombud til Lena leder og Amund AMU-medlem. For ikke å glemme Arild som spiller rollen som seniorinspektør hos Arbeidstilsynet. Han har svar på det meste.

Lovpålagt opplæring
HMS grunnkurs er lovpålagt for verneombud, AMU-medlemmer og ledere. Pensum for verneombud og AMU-medlemmer er i prinsippet det samme, mens ledere «slipper unna» med kortere opplæring. HMS Norges nye kurs er akkurat passe omfattende. Du lærer det du trenger. Resten lærer du internt i egen virksomhet. De nye kursene henviser til, og oppfordrer til å sette seg inn i interne rutiner og dokumenter. Du får det beste av to verdener.

Lykke til med økt kompetanse!

Se oversikt kurs 

HMS grunnkurs for verneombud og AMU-medlemmer kalles ofte 40 timers-kurs. Bakgrunnen for dette er § 3.19 i «Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning (OLM), der det står:

«Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Det kan avtales en kortere opplæring enn 40 timer, dersom partene i fellesskap er kommet fram til at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang."

Vurderingen av om man kan avtale kortere opplæring enn 40 timer kalles «Forsvarlighetsvurdering». Svært mange virksomheter skriver en slik vurdering, ettersom de fleste kurs som tilbys, uavhengig av læringsmetode, har en kortere varighet enn 40 timer.

HMS Norge har laget utkast til hvordan en slik vurdering skal se ut, og hva den kan inneholde. 

Det er innholdet som teller

Vi minner om et ganske så selvsagt utgangspunkt, nemlig at kurset innhold og hva man faktisk lærer bør være det viktigste. Ikke antall timer i seg selv. Det avgjørende er at opplæringen setter verneombud og amu-medlemmer i stand til å utføre sine verv på en forsvarlig og god måte.
Det understrekes i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19:

«Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte, jf. arbeidsmiljøloven § 6-5 første ledd og § 7-4.»

Arbeidsmiljøloven § 6-5, 1. ledd, punkt 1:

(1) Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte. Verneombud har rett til å ta den nødvendige opplæring ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. Departementet kan i forskrift stille nærmere krav til opplæringen.

 Arbeidsmiljøloven § 7-4:

Reglene i § 6-5 gjelder tilsvarende for medlemmer av arbeidsmiljøutvalg.

Hva opplæringen skal inneholde

Her er noen stikkord om hva opplæringen skal inneholde og som er nevnt i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19:

• gi deltakerne forståelse av hva fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass,
• gi innføring i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver
• gi deltakerne kunnskap om det løpende HMS- arbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk
• gi deltakerne kunnskap til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet
• gjøre deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet
• de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene for å kunne redusere og forebygge skader og ulykker
• gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og regler

Kunnskapsdeling er også viktig

Vi vil også minne om at én ting er kurset man tar. En annen ting er den kompetansen man kan få utover dette. Kunnskap internt i virksomheten gjennom intern deling av erfaring og kunnskap er helt avgjørende. Dessuten vil ytterligere påfyll av kunnskap f.eks. gjennom deltakelse på samlinger og oppfølging gjennom ulike type nettverk være verdifullt. Det kan gjøres til en del av den totale opplæringspakken. Forum for Verneombud kan være en god kilde i så måte.

Kan fravike 40 timer

Vi kan altså konkludere med at 40 timer er lovens utgangspunkt og som kan fravikes når virksomheten finner at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang. Husk at dette er en vurdering som skal gjøres av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap, med utgangspunkt i de ulike arbeidsmiljøfaktorene og særskilte utfordringer, og at det bør avtales skriftlig. HMS Norge har gode maler for dette på medlemssidene.

Oppfølging med mikrokurs og tips

Effektiv opplæring stopper ikke etter at kurset er ferdig. For å sikre varig læring og at ny kunnskap faktisk blir brukt, er det viktig med kontinuerlig oppfølging. Mikrokurs og tips, som enkelt kan distribueres via digitale kanaler, er en utmerket måte å holde kunnskapen fersk og relevant. Små påminnelser om gode HMS-praksiser kan hjelpe deltakerne å integrere det de har lært i sine daglige rutiner.

I HMS Norge har vi erfart at denne tilnærmingen gir en betydelig forbedring i opplæringseffekten. Ved å kombinere digitale kurs, praktisk anvendelse og jevnlig oppfølging, gir vi verneombud og AMU-medlemmer de beste forutsetningene for å utføre sitt viktige arbeid. Dette styrker ikke bare arbeidsmiljøet, men bidrar også til økt trivsel og produktivitet i virksomheten som helhet.

Fra Arbeidsmiljøloven til Europeisk bærekrafts-rapportering (ESRS1) ) 
- Hvordan kravene om Sosial bærekraft former fremtidens arbeidsplasser

Norge har verdens høyeste sykefravær, hele 7,1 %, nesten dobbelt så høyt som Sveriges 3,5 %. Rundt en tredjedel av dette kan knyttes til arbeidsmiljøet. Samtidig overses ofte sykenærvær – ansatte som møter på jobb til tross for sykdom – fordi det sjelden måles. Faktisk går tre av fire nordmenn på jobb med muskel- og skjelettsmerter, og over halvparten peker på arbeidsforholdene som årsaken.

Dette gjelder én million nordmenn. Et arbeidsmiljø som ikke håndterer slike utfordringer bedre, er verken bærekraftig eller lønnsomt. Kostnadene bæres av samfunnet, bedriftene og de ansatte. Selv om verken sykefravær eller sykenærvær kan elimineres fullstendig, kan systematisk arbeid for et bærekraftig arbeidsmiljø gi betydelige forbedringer – til fordel for alle.

Krav fra EU og i den norske arbeidsmiljøloven

EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) krever at bedrifter rapporterer om miljø, sosiale forhold og økonomi (ESG). Når det gjelder sosiale faktorer, må man rapportere om blant annet stress, arbeidsulykker, trivsel og utvikling. Dette passer godt med kravene i norsk arbeidsmiljølov om et helsefremmende, meningsfylt og forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø – nå med skjerpet fokus gjennom ESG-rapportering. Det passer også bra med kravene i internkontrollforskriften, § 5 om skriftlig dokumentasjon.

Mens lovverket primært beskytter mot negative arbeidsmiljøforhold, må bedrifter også investere i positive faktorer som mestring, rettferdighet, tydelige forventninger og godt samarbeid. Dette skaper robuste, engasjerte medarbeidere og styrker organisasjonen som helhet.

Sosial bærekraft som konkurransefortrinn

Kompetansenettverket No17 holdt nylig et møte om sosial bærekraft. Programmet ga deltakerne en helhetlig forståelse og konkrete verktøy for bærekraftig forretningspraksis. På samlingen delte direktør Tove Selnes (Storebrand), Eirik Engerbretsen (Bufdir) og Britt E. Villa (Asker Produkt) innsikter om hvordan sosial bærekraft kan være en strategisk fordel. De fremhevet hvordan arbeidsmiljøer som møter både EUs bærekraftsdirektiv og den norske arbeidsmiljøloven og – forskrifter kan skape verdier både internt og i verdikjeden.

Arbeidstilsynet skjerper fokus på psykososiale krav

Arbeidstilsynet presiserer nå kravene i arbeidsmiljøloven (AML) med nye eksempler på psykososiale faktorer:

Disse kravenekommer i tillegg til eksisterende krav som ivaretakelse av integritet, verdighet og beskyttelse mot trakassering. Dette understreker behovet for systematisk kartlegging og oppfølging, med ledelse, arbeidsmiljøutvalg og verneombud som viktige aktører. Systematisk kartlegging og oppfølging i tråd med arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften, med støtte fra verneombud, arbeidsmiljøutvalg og ledelsen, er avgjørende.

Vernetjenesten i norske virksomheter vil dermed få et utvidet ansvar. God «norsk» HMS vil bidra til et enda mer bærekraftig arbeidsmiljø og samtidig møte de nye EU-kravene på en bedre måte.

Vi kan med rette si at "norsk HMS" støtter opp under følgende av FN´s 17 bærekraftsmål:

De oppdaterte rapporteringskravene gir en anledning til å styrke arbeidsmiljøet og fremme de ansattes helse. Fra ledelsens syn kan vi også si at et positivt arbeidsmiljø tiltrekker dyktige medarbeidere og skaper en bedriftskultur som bidrar til bedre økonomiske resultater.

Storebrand: Et eksempel på sosial bærekraft i praksis

Storebrand har tatt sosial bærekraft på alvor og implementert konkrete tiltak for å skape en inkluderende og mangfoldig arbeidskultur. Deres innsats har resultert i:
- Sykefravær: Redusert til 3,2 % i Norge og 2,0 % i Sverige.
- Likestilling: 50 % av topplederne er kvinner.
- Engasjement: Medarbeidertilfredshet har økt fra 8,0 til 8,6 av 10 siden 2017.
- Turnover: Stabil på 6,1 %, lavt for bransjen.

Nøkkelen har vært målrettet lederutvikling og teknologibruk, blant annet KI-verktøy for å redusere skjevheter i rekruttering og styrke lederkompetansen.
Sosial bærekraft handler om mer enn rapportering og lover – det er en nøkkelfaktor for fremtidens robuste arbeidsplasser. Storebrand viser hvordan strategisk satsing på sosial bærekraft skaper vinn-vinn for virksomheten og samfunnet. 
Lavere sykefravær, høyere engasjement og et inkluderende arbeidsmiljø styrker både bunnlinjen og samfunnet. Dette er sosial bærekraft i praksis.

1) ESRS = European Sustainability Reporting Standards

Avgjørende for å ta gode valg

- Faktaboka om norsk arbeidsmiljø og -helse er helt avgjørende for at vi skal ta de rette veivalgene når vi skal skape bedre arbeidsmiljøer, inkludere flere i arbeidslivet, og holde flere i arbeid, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna på lanseringen av boka nylig.

Vi er helt enige. Arbeidsmiljøtiltak må baseres på fakta – ikke antakelser. Nå er den nye boken her. Og nettstedet er oppdatert. Vi oppfordrer til å ta en titt, så du kan se hva som er de reelle utfordringene for din type virksomhet.

Finn din bransje og dine yrker!

Faktaboka er utarbeidet av Statens Arbeidsmiljøinstitutt, og en underavdeling som heter NOA (Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og – helse). Her finner du oversikter over hvilke utfordringer som finnes i arbeidsmiljøet i over 80 nærings- og yrkesgrupper. Du kan altså gå inn på de spesielle yrkene som er i din spesielle næring og finne ut hva dine ansatte er utsatt for, og hvilke arbeidsrelaterte plager de har.

Nettsiden er nyttig – og fleksibel

Faktaboka er stappfull av gode faglige artikler og bakgrunnsstoff. Den er kommet ut både som pdf-fil og i papirversjon. Papirversjonen kan du bestille fra Stami. Pdf-versjonen kan du laste ned HER. 
Faktaboka er på 260 sider. Det er umulig å gjengi her. Men nedenfor ser du noen spredte eksempler.

1/3 av fraværet skyldes jobben

Rundt en tredel av de som er sykmeldt sier at det helt eller delvis skyldes forhold på jobben.

Noen arbeidsmiljøfaktorer

• 31 % sier at jobbkrav forstyrrer privatlivet, Verst er det for barnehageansatte/SFO, landbruk og overnatting/servering
• 4,1 % opplever at de blir mobbet
• 8,8% opplever hets og trusler
• 21 % har tungt fysisk arbeid
• 8,6% opplever sterk støy
• Frisører og kunstnere er de som opplever høyest jobbtilfredshet (91%)
• Servitører er de som opplever lavest jobbtilfredshet (65 %)

Noen arbeidsrelaterte plager

Antall som har gått på jobb med disse plagene siste måned, og sier de skyldes jobben:

- Muskel/skjelettplager 1.200.000 
- Psykiske plager 500.000
- Hodepine 450.000
- Øresus 120.000

Muskel-skjelettplager øker

Antall ansatte som går på jobb med muskel/skjelettplager er økende. I 2023 medførte disse til 9 millioner tapte dagsverk.. Årsakene er både mekaniske belastninger (tunge løft og ugunstige arbeidsstillinger), men også psykososiale og organisatoriske årsaker (skiftarbeid, rollekonflikt, lav jobbkontroll og lite støttende ledelse). Har dere kartlagt slike plager hos dere?

Hvilke bransjer er mest utsatt for muskel-skjelettplager?

Bransjene som er mest utsatt for muskel/skjelettplager er overnatting, servering, næringsmiddelindustri, eiendoms- og vakttjenester, personlig tjenesteyting, landbruk, barnehage og SFO.

100.000 arbeidsskader

Ca. 100.000 personer blir skadet på jobben hvert år, i følge Faktaboka. Ca. halvparten førte til sykefravær. Hvordan er det på din arbeidsplass?
Antall arbeidsskade som har medført død har ligget stabilt på noe over 30 per år de siste årene. Menn og utenlandske arbeidstakere er mest utsatt.

Hvilket ansvar har ledere, verneombud, og AMU-medlemmer?

Ledelsen har det overordnede ansvaret iflg. Arbeidsmiljøloven (AML) § 2.1. 
Verneombudene skal påse at ledelsen sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, i tråd med AML § 6.2
Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten, iflg. AML § 7.2

Faktabaserte interne kartlegginger

Uansett hvilken rolle man har av disse tre, så må man forstå hvilke risikofaktorer som er de viktige i egen virksomhet, og hvilke plager og sykdommer de kan føre til. Nettopp derfor er den nye faktaboka helt uunnværlig hvis man vil gjøre faktabaserte beslutninger, og ikke bare synse. Det vil si; faktaboka gir en pekepinn på hva du bør kartlegge internt i din spesielle virksomhet, i tråd med Internkontrollforskriftens § 5.6

Kom på HMS-tinget 29. og 30. oktober og lær mer!

Leder av NOA, Cathrine Ljoså, kommer på HMS-Tinget og snakker mer om hvordan arbeidsmiljø og arbeidshelse henger sammen.

Lanseringsmøtet for faktaboka som fant sted hos Stami i Oslo, kan du ser i opptak HER

Ikke alltid lett å rekruttere til vernetjenesten

Halvparten av våre medlemmer sa i en undersøkelse nylig at det er vanskelig å rekruttere nye verneombud. En av tre sier det er vanskelig å rekruttere til AMU. Må det være sånn?

Er du forberedt?

Arbeidstilsynet har til oppgave å følge opp at norske virksomhetene følger arbeidsmiljølovgivningen og -forskriftene. For å sikre det, gjennomfører de ca. 12.000 tilsyn i året.
De kommer oftere til noen bransjer enn til andre. Har du bare kontoransatte, så kommer de sjeldnere. Noen ganger kommer Arbeidstilsynet uanmeldt. Som regel får du beskjed på forhånd. Uansett; du bør være forberedt.
Den gode nyheten er at vi vet ganske godt hva de spør om. Og så veldig vanskelig er de ikke å tilfredsstille deres krav. Om man bare kjenner lov og forskrift og følger disse. Er du forberedt på at de kommer?

70 % får pålegg – noen får tvangsmulkt

Et av våre medlemmer fikk nylig besøk. Det resulterte i 6 pålegg. Hadde de vært bedre forberedt, så hadde det blitt null. Men ingen grunn til panikk. 70 % av tilsynene fører til pålegg. Noen får også tvangsmulkt. Og i noen få tilfeller stanser Arbeidstilsynet arbeidet inntil visse forhold er rettet opp.

De mest typiske sakene de spør om

Om du forbereder deg på punktene nedenfor, slipper du å bekymre deg dersom de skulle komme. Vi tar konkret utgangspunkt i tilsynsrapporten fra et av våre medlemmer. Den er en god del forkortet, og vi har naturligvis anonymisert den. Innholdet skulle allikevel gjelde de aller fleste.
Vi har i denne artikkelen bare fokusert på det som gjelder helse, miljø og sikkerhet.

Arbeidstilsynet ba om skriftlig dokumentasjon på:

• Hvordan virksomheten utfører systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid

• Hvordan virksomheten kartlegger alle risikoforhold med utgangspunkt i arbeidsoppgaver, arbeidssituasjoner som utføres

• Synliggjøring av plan om gjennomføring av risikovurdering av relevante forhold. Planen skal være tidfestet og med ansvarlige for gjennomføring.

• Kopi av risikovurdering, tiltaksplan og rutine for opplæring for følgende maskiner: (....)

• Oversikt over hvordan nødvendig opplæring er gitt og hvem som har mottatt slik opplæring.

• Beskrivelse av hvordan eksisterende avviksrutiner er iverksatt i virksomheten.

• Beskrivelse av hvordan arbeidsgiver har sikret at arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte har medvirket i prosessen for å avdekke uheldige arbeidsbelastninger og risikoer slik at målrettede tiltak for å forebygge kan iverksettes.

• Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket

Henvisning til bestemmelser i lov og forskrift

I tilsynsrapporten henvises det til en rekke bestemmelser som det er brudd på blant annet disse:
• Det er brudd på Arbeidsmiljølovens § 3.1 første og andre ledd, (at det sørges for systematisk HMS-arbeid på alle plan, og de detaljerte kravene til kartleggingen), samt på forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7.1 sjette ledd (krav til kartlegging og risikovurdering).
• Det fastslås at virksomheten riktignok har et avvikssystem, men at det ikke brukes aktivt nok, slik lov og forskrift krever
• Det er brudd på Arbeidsmiljølovens § 3-5 (opplæring av ledere), samt forskrift om organisering, medvirkning og ledelse § 3-18 (opplæring av verneombud og AMU-medlemmer)
• Det er brudd på AML § 6-5 (om opplæring av verneombud) og § 7-4 (om opplæring av AMU-medlemmer)

Dokumentasjon av arbeidsavtaler og valg av verneombud

Tilsynet spurte også om dokumentasjon av arbeidsavtaler for midlertidig ansatte, og registrering arbeidstid, da dette ikke forelå fullstendig. Videre påpekte Arbeidstilsynet at verneombudet var utpekt og ikke valgt.

Vanlige, og ikke urimelige krav

Dette er ikke et «strengt» Arbeidstilsyn som kommer med urimelige krav. Tvert om, så du ser du at det er det helt vanlige spørsmål de stiller. Utfordringen er at mange forstår at de både må dokumentere hva de gjør, og faktisk gjøre det.
Etterlevelse er forpliktende og konkret. Dessverre er det ikke nok å si at «Ja da, det har vi på plass». Når man begynner å dokumentere oppdager mange at man faktisk ikke har alt på stell. Bedre før var enn etter snar.

Se figur nedenfor som gir konkrete tips om hva du kan gjøre FØR, UNDER og ETTER at Arbeidstilsynet har vært på besøk. Ellers så finner du mye nyttig stoff her: https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/tilsyn/

Er du nytt verneombud, er det lett å føle seg litt usikker på hvor man skal begynne. Det er mange regler og oppgaver å holde rede på, og mange folk å forholde seg til.

Hovedoppgaven din er å

• Ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet
• Påse at ledelsen legger til rette for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Hva innebærer det i praksis? Nedenfor har vi satt opp noen viktige oppgaver som du kan ta fatt i med en gang, uten å vente på at andre kommer til deg. Du vil garantert lære noe, og bli lagt merke til som et verneombud som vil gjøre en forskjell.
(Du finner en pdf-utgave av artikkelen på medlemssidene)

15 ting du kan gjøre

Arbeidsmiljøloven § 6-2. Verneombudets oppgaver

(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Første og andre punktum gjelder tilsvarende for innleide arbeidstakere og for selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten. (2) Verneombudet skal særlig påse:

1. at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
2. at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
3. at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
4. at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
5. at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt,
6. at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt.

(3) Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

4) Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.

5) Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.

(6) Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.

(7) Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten

I Prop. 14 L (2022–2023) har regjeringen fremmet forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.

Endringene innebærer bl.a. en presisering av arbeidstakerbegrepet, utvidelse av arbeidsgiveransvaret i konsern, utvidelse av ordningene med verneombud og arbeidsmiljøutvalg og mer omfattende drøftingsplikter.

Merk også at det foreslås at verneombudets oppgaver også skal omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Det forventes at endringene vil bli behandlet i Stortinget i løpet av våren 2023.

Forslag til endret bestemmelse om krav til verneombud: 

§ 6-1 første ledd skal lyde:
(1) Ved hver virksomhet som går inn under loven, skal det velges verneombud. Ved virksomhet med færre enn 5 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med flere enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud.

§ 6-2 første ledd skal lyde:
(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Første og andre punktum gjelder tilsvarende for innleide arbeidstakere og for selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Forslag til endret bestemmelse om krav til AMU:

§ 7-1 første ledd skal lyde:
(1) I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert. Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 10 og 30 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 30 arbeidstakere.