I Prop. 14 L (2022–2023) har regjeringen fremmet forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.
Endringene innebærer bl.a. en presisering av arbeidstakerbegrepet, utvidelse av arbeidsgiveransvaret i konsern, utvidelse av ordningene med verneombud og arbeidsmiljøutvalg og mer omfattende drøftingsplikter.
Merk også at det foreslås at verneombudets oppgaver også skal omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.
Det forventes at endringene vil bli behandlet i Stortinget i løpet av våren 2023.
Forslag til endret bestemmelse om krav til verneombud:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
(1) Ved hver virksomhet som går inn under loven, skal det velges verneombud. Ved virksomhet med færre enn 5 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med flere enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Første og andre punktum gjelder tilsvarende for innleide arbeidstakere og for selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.
Forslag til endret bestemmelse om krav til AMU:
§ 7-1 første ledd skal lyde:
(1) I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert. Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 10 og 30 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 30 arbeidstakere.
Begrepet arbeidsmiljø er ikke hugget i stein. Endringer vil stadig skje gjennom endrede måter vi jobber på og organiseringen av arbeidet. En stor endring har skjedd de siste 2 årene ved at hjemmekontor har blitt en vanlig måte å organisere arbeidet på.
Den 1. juli trer den nye hjemmekontorforskriften i kraft. Forskriften erstatter forskrift fra 2002, som i mange år var en «godt gjemt forskrift», men som med pandemien fikk nye bein å gå på. Det var imidlertid en del forhold som den gamle forskriften ikke tok høyde for – og et viktig punkt var å få med krav til psykososialt arbeidsmiljø. Det var derfor behov for å gjøre endringer, altså i form av ny forskrift.
På Regjeringens nettsider leser vi at endringene vil omfatte:
- en tydeliggjøring av når forskriften gjelder. (Vår kommentar: Det forutsetter bl.a. at det dreier seg om en fast ordning, og ikke sporadiske løsninger)
- et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
- en tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstakeren jobber hjemmefra.
- at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i arbeidstakers hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte.
- at de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.
Du finner forskriften her:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-07-05-715
Hva gjør verneombud og AMU?
Bestemmelsen i dagens forskrift om verneombud og AMU videreføres. Den sier at:
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal så langt det er praktisk mulig ivareta arbeidstakernes interesser i spørsmål som knytter seg til den enkeltes arbeidsmiljø, samt påse at arbeidsmiljøforhold for arbeidstakere i eget hjem er en del av virksomhetens internkontrollsystem.
Verneombud har ikke tilgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass uten etter særskilt avtale.
I praksis innebærer dette at VO og AMU skal påse at arbeidsgiver har gjort det forskriften stiller av krav i forhold til hjemmekontor (Se nedenfor om arbeidsgivers plikter) og at dette inngår i virksomhetens HMS-system. Blant viktige oppgaver i den forbindelse er å utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere eventuell risiko.
Hva gjør arbeidsgiver?
Arbeidsgiver skal;
- Sørge for at det inngås avtaler for de det gjelder og at det gjøres i henhold til kravene i forskriften.
I tilfelle pålegg fra myndighetene (Korona-liknende tilfeller) gjelder spesifikke krav om generell informasjon til de ansatte)
- Forsikre seg om at fysisk og psykososialt arbeidsmiljø er fullt forsvarlige Men: Arbeidsgiver har ikke tilgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass uten etter særskilt avtale.
I forhold til det psykososiale: Svekket følelse av jobb-fellesskapet vil kunne være en utfordring for mange når det jobbes mye hjemmefra. Hva gjør arbeidsplassen for å skape sosiale møtepunkter?
- Sørge for at hjemmearbeidsplasser inngår i virksomhetens HMS-system, først og fremst ved kartlegging av risiko samt tiltak for å redusere disse. (obs; Ikke glem det psykososiale!)
- Påse at kravene til arbeidstid overholdes.
Hva gjør den enkelte arbeidstaker?
Arbeidstaker skal medvirke til gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø. (forskriftens paragraf 3)
