Hvordan gjennomføre effektive inspeksjonsrunder på arbeidsplassen? Vernerunden er en viktig del av HMS-kartleggingen i virksomheten.
Den gir mulighet til å:
- Identifisere farer og mangler før de blir til ulykker eller sykdom
- Snakke med kollegaene dine om deres opplevelse av arbeidsmiljøet
- Dokumentere tilstanden på arbeidsplassen
- Lage en handlingsplan for forbedringer
10 essensielle tips for en vellykket vernerunde
Ta med de rette folkene
Daglig leder (eller representant for ledelsen) og verneombud gjennomfører vernerunden sammen. Noen ganger kan det være aktuelt å involvere andre, for eksempel bedriftshelsetjenesten eller en fagperson på spesifikke områder. AMU forsikrer seg om at opplegget fungerer og kan komme med råd.
Velg riktig tidspunkt
Sørg for å ha god tid og legg vernerunden til en dag da arbeidstakerne er på plass og arbeidet foregår som vanlig. Da får du et godt innblikk i det virkelige arbeidsmiljøet. Husk å sette av tilstrekkelig tid til å snakke med kollegaene på runden.
Bruk en skreddersydd sjekkliste
Lag alltid en sjekkliste som passer til de farene og utfordringene som er spesifikt for det verneområdet du inspiserer. Sjekklisten er en del av HMS-systemet. Dokumenter hvilket verneområde sjekklisten gjelder for, hvem som deltok, og når runden var.
Sjekk status på tidligere avvik
Gjennomgå avvik som ble opprettet fra tidligere runder. Er de lukket? Hvis ikke, hva er årsaken til at de ikke er løst? Hvem skal rette opp det som ikke er gjort, og innen hvilken tidsfrist?
Vurder opplæring og kompetanse
Spør deg selv: Har alle arbeidstakerne tilstrekkelig opplæring? Har de fått nødvendig informasjon for å jobbe trygt og sikkert, både for seg selv og for kollegaer? Identifiser hvor det trengs forbedret opplæring.
Gjennomgå det fysiske arbeidsmiljøet
Følg sjekklisten og vurder faktorer som lys, lydnivå, temperatur, trekk og ergonomi.
Hvis det er relevant; finnes nødvendig verneutstyr? Er maskiner utstyrt med verneinnretninger? Er HMS-datablader for kjemikalier på plass? Vurder også arbeidsplassens utforming – plass, gulvforhold, renhold, ujevnheter og belysning.
Kontroller tilgang til instrukser og informasjon
Finnes nødvendig informasjon, rutiner og instrukser tilgjengelig på arbeidsplassen slik at arbeidet kan utføres fullt forsvarlig og uten at det påvirker helsen negativt? Er denne informasjonen lett tilgjengelig for de som trenger den? Selv kontorarbeidsplasser kan ha nytte av hms-rutiner og – veiledninger.
Løft blikket
Vurder også eksterne forhold. Hvordan er virksomhetens forhold til kunder, leverandører, brukere, elever, osv? Kan disse påføre risiko? Hvordan håndteres avfall – kastes det på betryggende og miljøvennlig måte?
Lag en handlingsplan
Basert på avvik som ble funnet, lag en konkret handlingsplan. Hva skal gjøres? Hvem har ansvar? Hva er fristen for å lukke hvert avvik?
Dokumenter og planlegg neste runde
Signer vernerundeskjemaet og sett dato. Bli enige om dato for neste vernerunde. Dokumentasjonen er viktig for å vise at HMS-arbeidet utføres systematisk. Noen går vernerunder hver uke, andre en gang i året. Det kommer helt an på typen arbeid som utføres. Det er forskjell på en konsulentvirksomhet og en byggeplass.
Sjekke psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø på vernerunden?
Vanligvis kartlegges ikke psykososialt arbeidsmiljø på vernerunden. Det gjøres best gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler. Men det er klart at dersom man skulle fange opp signaler om mobbing, trakassering, stress og overbelastning, arbeidstidsordninger eller konflikter, så er det bare å notere og bringe videre til rette instans i organisasjonen.
Sjekke HMS-systemet på vernerunden?
Det er både lurt og fullt mulig å høre om risikovurderinger og avviksregistrering på vernerunden og om håndteringen fungerer bra. Finnes det gode HMS-rutiner og veiledninger der det trengs? Hold øyne og ører åpne – også for forhold som ikke står nevnt i vernerundeskjemaet.
Vernerunden - En gylden mulighet!
Vernerunden er mye mer enn å gå rundt og fylle inn et skjema. Det er en gylden mulighet til å snakke med de ansatte og forstå hvordan de opplever arbeidsmiljøet, og å ta deres bekymringer alvorlig. Da blir det hva det er ment å være: en effektiv forebyggingsmekanisme som gjør en reell forskjell for arbeidstakernes helse og sikkerhet.
