Stansingsretten – din «nødbrems»
Retten til å stanse arbeidet er en kraftig og viktig «nødbrems» som kan brukes av verneombudet i ekstraordinære situasjoner.
Denne retten er regulert i Arbeidsmiljølovens § 6-3, som gir verneombudet mulighet til å stanse arbeidet hvis det er umiddelbar fare for liv og helse.
Dette er den eneste paragrafen i Arbeidsmiljøloven som gir verneombudet «styringsrett» over lederens styringsrett. Det viser hvor alvorlig og viktig denne bestemmelsen er.
Hva er «umiddelbar fare for liv og helse»?
Når vi tenker på klassiske stengingssaker, er det ofte opplagte tilfeller: raklete trapper som nesten bryter sammen, stillaser som ikke er ordentlig festet, eller usikret arbeid i høyden. Men stansingsretten gjelder langt mer enn det. Falleferdige stillaser og trapper som kollapser, usikret arbeid i høyden, eller defekte sikkerhetsutstyr – disse situasjonene er klare kandidater for stansing. Men det er ikke alt.
En vanskelig situasjon på byggeplassen - eksempel
Du arbeider som verneombud på en stor byggeplass med mange kolleger i samme rolle. For noen dager siden stanset du arbeidet knyttet til bruk av en maskin som en del arbeidstagere fikk vondt i kroppen av – og to har allerede vært langtids sykemeldt på grunn av det. Men etter stengingen hentet arbeidsgiveren inn et annet, nyvalgt verneombud som var enig med ham, og arbeidet ble åpnet igjen – med samme maskin. Arbeidsgiveren mente det ikke handlet om umiddelbar fare og at plagene ikke bare skyldtes jobben.
Du sitter igjen med spørsmål: Hva er egentlig reglene rundt stansing? Hadde du rett til å stanse? Kunne arbeidsgiveren bare kalle inn en annen verneombud som var uenig? Hvordan skal dette håndteres? La oss gjennomgå de viktigste regelverkene og dine rettigheter.
Eksempel fra sykehjem
Stansingsretten gjelder ikke bare maskiner, høyder og byggeplasser. Den kan også være aktuell ved alvorlig risiko for vold og trusler.
Tenk deg en avdeling på et sykehjem hvor en beboer gjentatte ganger har utøvd alvorlig vold mot ansatte. En ansatt skal gå alene inn til beboeren, selv om situasjonen akkurat nå er svært truende og de sikkerhetstiltakene som normalt skal beskytte de ansatte, ikke er på plass.
Verneombudet kan da vurdere at akkurat denne arbeidsoperasjonen ikke skal gjennomføres før nødvendige sikkerhetstiltak er etablert – for eksempel at to ansatte går sammen, at kompetent bistand er tilgjengelig eller at andre organisatoriske tiltak er gjennomført.
Arbeidstilsynet presiserer at risiko for vold og trusler kan gi grunnlag for stans når risikoen er tilstrekkelig umiddelbar og arbeidsgivers tiltak ikke er tilstrekkelige.
Her er det viktig å skille mellom å stanse det farlige arbeidet og å «stenge sykehjemmet». Stansingen skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.
Viktig: Arbeidsmiljøloven krever ikke at det rent faktisk foreligger en fare. Det er tilstrekkelig at du som verneombud vurderer situasjonen slik. Din vurdering er det avgjørende – ikke arbeidsgiverens eller andres oppfatning. Du kan ikke forfølges etterpå for dårlig vurderingsevne, med mindre det kan bevises at det var en «hevntokt» fra din side som sikke hadde direkte med den umiddelbare faren å gjøre.
Fare som oppstår hver gang arbeidet utføres
«Umiddelbar fare for liv og helse» betyr ofte at faren oppstår hver gang noen forholder seg til arbeidsobjektet. La oss bruke et konkret eksempel: Et falleferdig stillas som har vært brukt mange ganger før, og som bare av og til faller sammen – utgjør likevel en umiddelbar fare for liv og særlig helse for den neste som bruker det. Selv om det «bare av og til» eller «nesten» faller, vet ikke brukeren når det vil skje.
Det samme gjelder for en maskin som gir arbeidstakere helseproblemer. Hver gang maskinen brukes, oppstår det fare for liv og helse. En farlig eller uforutsigbar klient i tjenestesektoren kan også gi opphav til umiddelbar fare hver gang arbeidstakeren interagerer med personen.
Når HMS-rutiner, avviksrapporter og risiskovurdering mangler
Faren blir særlig stor når risikovurderinger, avviksrapportering og tilhørende HMS-rutiner mangler – noe som dessverre skjer ofte. Uten klare rutiner vet ikke arbeidstakerne hva de skal passe på for å unngå skade. Da blir faren særs stor, og stansing er helt klart legitimt.
Verneombud kan ikke overprøve hverandre
Dette er et svært viktig prinsipp: Et verneombud kan ikke overprøve eller omgjøre en stansing som et annet verneombud eller vara-verneombud har gjort. Når et verneombud stenger arbeidet, skal det respekteres.
Hvis et verneombud stenger arbeidet på grunn av umiddelbar fare, kan arbeidsgiveren ikke bestemme at arbeidet skal gjenopptas uten det stansende verneombudets samtykke. Arbeidsgiveren kan heller ikke løse det ved å få inn et annet, mer villig verneombud som er uenig. Det viser manglende respekt for både verneombudsrollen og arbeidstakernes sikkerhet.
Et verneombud er heller ikke juridisk eller økonomisk erstatningsansvarlig hvis stansingen innebærer at bedriften taper penger.
Skal meldes til Arbeidstilsynet
Når et verneombud stenger arbeidet, skal arbeidsgiveren straks melde fra om dette til Arbeidstilsynet. I realiteten ligger myndigheten til siste instans hos Arbeidstilsynet.
Verneombudet kan stanse arbeidet helt frem til Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Det betyr imidlertid ikke at Arbeidstilsynet alltid må tilkalles – arbeidsgiveren og verneombudet kan også selv finne fram til en løsning lokalt.
Bruk av § 6-3 er relativt sjelden i Norge. Mange ville nok oppnådd bedre arbeidsmiljø-løsninger ved å bruke stansingsretten oftere, skriver Arbeidstilsynet.
Hvordan åpner man arbeidet igjen?
Når arbeidet er stanset, må det etableres konkrete løsninger før det kan gjenopptas. Her er prosessen:
• Gjør eller oppdater risikovurderingen. En grundig risikovurdering som involverer de ansatte kan vise vei til løsninger.
• Etabler og dokumenter HMS-rutiner. Disse rutinene skal håndtere risikoen som ble avdekket. Økonomi er ikke et argument for å nekte tiltak som gjør arbeidet mindre belastende eller farlig.
• Gjennomfør opplæring. Alle ansatte som skal bruke rutinene må få grundig opplæring og øving.
• Skriv HMS-avvik hvis rutinene ikke blir fulgt. Når avvik oppstår, skal de lukkes gjennom ytterligere opplæring eller, hvis rutinen ikke fungerer, gjennom revisjon av rutinen.
• Verneombudet skal sammen med de berørte arbeidstakerne påse at HMS-rutinen blir fulgt og at løsningene faktisk fungerer.
Oppsummerin, fra stansing til løsning
Her er den rette prosessen når arbeidet innebærer fare for liv og helse:
• Gjør en risikovurdering av alle arbeid som innebærer potensiell fare for liv og helse.
• Etabler HMS-rutiner basert på risikovurderingen.
• Hvis rutinen brytes, eller det oppstår nesten-ulykker, skader eller uhelse, skal det skrives HMS-avvik.
• Lederen lukker avviket med verneombudet som rådgiver – enten gjennom opplæring eller rutineendring.
• Hvis god nok rutine ikke er på plass, gir det grunnlag for stansing fordi faren for nye skader er akutt.
• Hvis dere ikke blir enige lokalt, kontaktes Arbeidstilsynet for avklaring.
• Diskusjonene om HMS-rutiner og avvik skal dokumenteres i arbeidsmiljøutvalget (AMU), dersom virksomheten har et slikt utvalg (påkrevd for virksomheter med flere enn 30 ansatte).
Det viktigste å huske
Stansingsretten er et kraftig og viktig verktøy. Den skal brukes når det er umiddelbar fare for liv og helse – ikke oftere, men heller ikke sjeldnere enn nødvendig. Verneombudet skal ikke stanse arbeidet fordi det er uenig med ledelsen, fordi de ansatte er misfornøyde med en beslutning eller for å legge press på arbeidsgiveren i en konflikt.
Stansingsretten er heller ikke et virkemiddel i lønns-, bemannings- eller andre interessekonflikter som sådan. Det avgjørende spørsmålet er om situasjonen medfører umiddelbar fare for liv eller helse.
Arbeidstilsynet er siste instans; Hvis du er usikker på om du bør stanse, eller hvis du møter motstand etter stansing, ta kontakt med Arbeidstilsynet for veiledning.
