Accessibility Tools
Det viktigste først: Arbeidsgiver har ansvaret for arbeidsmiljøet. Du har ikke et slikt ansvar.
Rollen din er å følge med, si fra og medvirke. Arbeidsgiver blir ikke fri fra ansvar ved å vise til at du ikke påtalte forholdet. Plikten din strekker seg ikke lenger enn til å sørge for at nødvendige tiltak blir tatt opp med arbeidsgiver.
Ordforklaringer
AML: arbeidsmiljøloven
AMU: arbeidsmiljøutvalg
BHT: bedriftshelsetjeneste
HVO: hovedverneombud
Verneområde: den delen av virksomheten du er valgt for
- Alle arbeidstakere innenfor verneområdet ditt (aml. § 6-2 første ledd)
- Innleide arbeidstakere (aml. § 6-2 første ledd, endret 1.1.2024)
- Selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten (aml. § 6-2 første ledd, endret 1.1.2024)
Merk: Rene oppdragsavtaler som gjennomføres uten særlig samhandling med virksomheten faller utenfor. Det må foreligge en reell tilknytning til arbeidsmiljøet i virksomheten.
Trygghet i rollen kommer først og fremst av å vite hva du kan kreve. Dette er ikke tjenester du får hvis det passer. Det er rettigheter.
- Rett til å stanse farlig arbeid ved umiddelbar fare for liv eller helse, når faren ikke straks kan avverges på annen måte. Arbeidet står til Arbeidstilsynet har tatt stilling til om det kan fortsette. (aml. § 6-3 første ledd)
- Stansingen begrenses til det som er nødvendig for å avverge faren, og arbeidsgiver skal varsles straks. (aml. § 6-3 andre ledd)
- Du er ikke erstatningsansvarlig for skade virksomheten påføres som følge av en slik stansing. (aml. § 6-3 tredje ledd)
- Rett til å bruke den tiden som er nødvendig for å utføre oppgavene forsvarlig. (aml. § 6-5)
- Rett til opplæring. Minimumskravet er 40 timer. Arbeidsgiver dekker utgiftene, og vernearbeidet utføres innenfor vanlig arbeidstid. (aml. § 6-5; forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap. 3)
- Rett til å bli tatt med på råd ved planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet i verneområdet ditt. (aml. § 6-2 fjerde ledd)
- Rett til å bli gjort kjent med yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker i ditt område, yrkeshygieniske rapporter og målinger, og påviste feil og mangler. (aml. § 6-2 femte ledd)
- Rett til svar fra arbeidsgiver når du melder fra. (aml. § 6-2 tredje ledd)
- Om du blir kjent med forhold som kan medføre ulykkes- eller helsefare: varsle arbeidstakerne på stedet straks. (aml. § 6-2 tredje ledd)
- Gjør arbeidsgiver eller dennes representant oppmerksom på forholdet, dersom du ikke selv kan avverge faren. Meld skriftlig, og noter datoen. (aml. § 6-2 tredje ledd)
- Arbeidsgiver skal gi deg svar på henvendelsen. (aml. § 6-2 tredje ledd)
- Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal du underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget. Dette er en plikt, ikke et valg. (aml. § 6-2 tredje ledd)
- Ved umiddelbar fare for liv eller helse gjelder ikke denne rekkefølgen. Da bruker du stansingsretten etter § 6-3 med én gang.
Punktene i «Ikke ditt ansvar» er ikke forbud. De er grenseoppganger, så du slipper å bære noe som tilhører arbeidsgiver.
|
DU SKAL |
DU KAN |
IKKE DITT ANSVAR |
|
• Påse at maskiner, arbeidsutstyr, arbeidsprosesser og kjemikalier ikke utsetter arbeidstakerne for fare (§ 6-2 andre ledd) • Påse at verneutstyr finnes i tilstrekkelig antall og er i forsvarlig stand (§ 6-2 andre ledd) • Påse at arbeidet er organisert og tilrettelagt på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte (§ 6-2 andre ledd) |
• Gjennomføre eller ta initiativ til vernerunder • Foreslå risikoreduserende og forebyggende tiltak • Be arbeidsgiver gjennomføre en ny eller grundigere risikovurdering |
• Å reparere utstyr eller montere sikringer som del av vervet Gjør du det i din ordinære jobbrolle, er det en annen sak. • Å godkjenne risikovurderinger på vegne av arbeidsgiver • Å eie HMS-handlingsplanen |
|
DU SKAL |
DU KAN |
IKKE DITT ANSVAR |
|
• Særlig påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt (§ 6-2 andre ledd bokstav f, ny 1.1.2024) |
• Ta opp mønstre du ser: arbeidsbelastning, rollekonflikt, uheldig omgangsform • Foreslå kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet • Foreslå at HR, BHT eller en nøytral ekstern aktør kobles inn |
• Å opptre som terapeut, megler eller etterforsker • Å avgjøre hvem som har rett i en konflikt |
|
DU SKAL |
DU KAN |
IKKE DITT ANSVAR |
|
• Tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet i verneområdet, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av det systematiske HMS-arbeidet (§ 6-2 fjerde ledd, jf. § 3-1) • Påse at arbeidstakerne får nødvendig opplæring, instruksjon og øvelse (§ 6-2 andre ledd) |
• Delta i kartlegginger og risikovurderinger • Foreslå prioriteringer, ansvarlige og tidsfrister • Etterspørre fremdrift og evaluering av tiltak • Foreslå forbedringer i rutiner, opplæring og organisering |
• Å være virksomhetens operative HMS-leder • Å gjennomføre eller finansiere HMS-tiltakene • Å utarbeide risikovurderingene alene Du bidrar. Arbeidsgiver eier dem. |
|
DU SKAL |
DU KAN |
IKKE DITT ANSVAR |
|
• Straks varsle arbeidstakerne på stedet ved forhold som kan medføre ulykkes- eller helsefare, og melde fra til arbeidsgiver dersom du ikke selv kan avverge faren (§ 6-2 tredje ledd) • Påse at meldinger om arbeidsulykker sendes i tråd med regelverket (§ 6-2 andre ledd, jf. § 5-2) • Gjøres kjent med yrkessykdommer, ulykker, tilløp til ulykker, yrkeshygieniske rapporter og målinger, og påviste feil og mangler (§ 6-2 femte ledd) |
• Delta i gjennomgang av ulykker og nestenulykker • a initiativ til at arbeidsmiljøproblemer blir undersøkt |
• Å lukke avvik • Å sørge for at tiltakene faktisk blir gjennomført |
|
DU SKAL |
DU KAN |
IKKE DITT ANSVAR |
|
Ingen særskilte lovpålagte oppgaver utover det som følger av § 6-2 generelt. |
• Delta som observatør og rådgiver i saker der arbeidsmiljøet påvirkes • Medvirke til at arbeidsmiljøkonsekvensene av konflikter og personalsaker blir kartlagt |
• Å håndtere oppsigelser, advarsler, lønn, ferie eller andre ordinære personalsaker • Å drive personalledelse eller gi ansatte instrukser på vegne av ledelsen • Å overta lederens eller HRs sykefraværsoppfølging • Å opprette egne personalarkiver med sensitive opplysninger |
Om å tale én persons sak: du skal ivareta arbeidstakernes arbeidsmiljø, og noen ganger er det én persons arbeidsmiljø som er saken. Grensen går ikke ved å engasjere deg i enkeltsaker. Den går ved å ta part i en rettslig personalkonflikt. Der er det tillitsvalgt eller advokat som er riktig rolle, ikke verneombud.
|
DU SKAL |
DU KAN |
IKKE DITT ANSVAR |
|
• Gjøre deg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiver (§ 6-2 sjette ledd) • Delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten (§ 6-2 sjuende ledd) • Ivareta taushetsplikten og behandle informasjon forsvarlig (§ 6-2 åttende ledd med forskrift) |
• Be om nødvendig HMS-informasjon og dokumentasjon • Kontakte hovedverneombudet, AMU, BHT eller Arbeidstilsynet • Kommunisere direkte med ledelsen om arbeidsmiljørisiko |
• Å representere arbeidsgiver overfor Arbeidstilsynet • Å svare ut pålegg på virksomhetens vegne |
|
DU SKAL |
DU KAN |
IKKE DITT ANSVAR |
|
Ingen. Velferd og trivsel er ikke vernearbeid. |
• Delta som kollega, på lik linje med andre ansatte |
• Å arrangere julebord eller sosiale sammenkomster som verneombudsoppgave • Å drive bedriftsidrettslag, velferdskomité eller generelt trivselsarbeid som del av vervet |
Dette står her fordi grensen glir i praksis. Verneombudet er ofte den som blir spurt. Du kan si nei uten å svikte rollen. Du beskytter den. Det skal heller ikke spise av tiden du har fått til vernearbeid.
Dette er ikke lovpålagt. Det er det som skiller et verneombud som fungerer fra et som bare er valgt.
Høsten står for døren. Folk er tilbake fra ferie, aktiviteten øker. Det kan også øke arbeidspress og kanskje risiko. Derfor er det en fin tid til å stille spørsmålet:
Godt HMS-arbeid handler ikke bare om å håndtere avvik, problemer og hendelser når de oppstår. Det skal være systematisk og planlagt. Det er tid for ledere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg å se noen måneder framover.
Mye er kanskje allerede planlagt. Men er planen fortsatt riktig? Har det skjedd endringer siden den ble laget? Og er det arbeidsmiljøutfordringer som bør få større oppmerksomhet enn dere trodde ved årets begynnelse?
Før dere lager nye planer, se på det som allerede finnes. Har virksomheten en HMS-handlingsplan eller årsplan? Hva står igjen for resten av året? Er planlagte tiltak gjennomført? Er noen blitt utsatt? Og har det dukket opp nye behov som ikke sto i planen?
Se også på tidligere risikovurderinger, vernerunder, avvik, sykefravær og eventuelle arbeidsmiljøundersøkelser. De forteller ofte ganske tydelig hvor det er behov for innsats.
Poenget er ikke å gjennomføre HMS-aktiviteter bare fordi de står i kalenderen. De skal bidra til å redusere risiko og skape et sunt og godt arbeidsmiljø.
Her er noen områder det kan være nyttig å gå gjennom:
1. Gjennomgå HMS-planen
Hva var planlagt for året, hva er gjennomført, og hva gjenstår? Avklar ansvar og frister for det som skal gjøres før årsskiftet.
2. Gjennomfør eller følg opp vernerunder
Er det tid for en ny vernerunde? Og kanskje enda viktigere: Hva skjedde med funnene fra den forrige? Er alt fulgt opp?
3. Oppdater risikovurderingene
Har arbeidsoppgaver, bemanning, organisering, utstyr eller arbeidsmetoder endret seg? Da kan også risikoen ha endret seg. Husk at risikovurderinger skal omfatte både fysiske, organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold. Kjenner alle sitt ansvar her?
4. Se på avvik og uønskede hendelser
Hvilke avvik har dere hatt hittil i år? Er det noen mønstre? Gjentar de samme problemene seg? Avvikssystemet skal ikke bare samle informasjon – det skal bidra til læring og forbedring.
5. Vurder behovet for arbeidsmiljøundersøkelse eller annen kartlegging
Har dere en fast plan for arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler? Er det noe som skal skje i høst? Kjenner alle sitt ansvar?
6. Sjekk HMS-opplæringen
Har ledere med personalansvar fått nødvendig HMS-opplæring? Hva med verneombud og medlemmer av AMU? Har det kommet nye personer inn i disse rollene?
Se også på opplæringen av medarbeiderne. Har de ansatte tilstrekkelig kunnskap til å utføre arbeidet på en trygg og forsvarlig måte? Dette er særlig viktig når arbeidsoppgaver, utstyr eller arbeidsmetoder er endret. Alle ansatte har en medvirkningsplikt. (AML § 2.3). Kjenner de sitt ansvar?
7. Se på rutiner og HMS-systemer
Finnes det rutiner som er blitt utdaterte eller som ikke fungerer i praksis? Det er bedre med noen få gode rutiner som faktisk brukes enn mange dokumenter som ingen leser.
8. Følg opp det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet
Hvordan er arbeidsmengden? Er roller og forventninger tydelige? Får medarbeiderne nødvendig støtte og hjelp? Er det konflikter eller samarbeidsproblemer som bør tas tak i før de vokser seg større?
9. Se på sykefraværet, og det forebyggende sykefraværsarbeidet
Er det utviklingstrekk i sykefraværet som bør undersøkes nærmere? Oppfølging av den enkelte sykmeldte er viktig, men like viktig er det arbeidet som forebygger plager og fravær.
10. Bestem hva som er viktigst
Ikke lag en liste med 25 tiltak som ingen rekker å gjennomføre. Velg heller noen få prioriterte HMS-aktiviteter for høsten. For hvert tiltak bør det være klart hva som skal gjøres, hvem som har ansvaret og når det skal være ferdig.
HMS-arbeidet et samarbeidsprosjekt. Men samarbeid betyr ikke at alle har samme ansvar.
Leder/arbeidsgiver – har hovedansvaret
HMS kan delegeres som oppgaver, men arbeidsgivers overordnede ansvar kan ikke delegeres bort.
Verneombudet skal medvirke og påse
Verneombudet skal være aktiv i kartlegginger, risikovurderinger og vernerunder og stille spørsmål i forhold som kan innebære risiko, og følge med på at nødvendige tiltak faktisk blir gjennomført. Verneombudet er medvirker og pådriver, ikke HMS-ansvarlig.
Arbeidsmiljøutvalget skal se helheten
Høsten er et godt tidspunkt for AMU til å løfte blikket: Hva forteller sykefravær, avvik, skadestatistikk, vernerunder og arbeidsmiljøkartlegginger samlet sett? Hvor bør virksomheten prioritere innsatsen?
Har dere AMU? Alle virksomheter over 30 ansatte skal ha etablert dette.
De tre viktigste utfordringene
Spør til slutt: Hvis vi bare skal lykkes med tre HMS-forbedringer denne høsten, hvilke tre skal det være?
Da har dere ikke bare en HMS-plan. Dere har en plan dere faktisk kan gjennomføre. Det er bare å brette opp erma!! Lykke til!
Og husk at HMS Norge har alle de HMS grunnkurs du måtte trenge. Både på norsk og engelsk.
Hvordan gjennomføre effektive inspeksjonsrunder på arbeidsplassen? Vernerunden er en viktig del av HMS-kartleggingen i virksomheten.
Den gir mulighet til å:
- Identifisere farer og mangler før de blir til ulykker eller sykdom
- Snakke med kollegaene dine om deres opplevelse av arbeidsmiljøet
- Dokumentere tilstanden på arbeidsplassen
- Lage en handlingsplan for forbedringer
Ta med de rette folkene
Daglig leder (eller representant for ledelsen) og verneombud gjennomfører vernerunden sammen. Noen ganger kan det være aktuelt å involvere andre, for eksempel bedriftshelsetjenesten eller en fagperson på spesifikke områder. AMU forsikrer seg om at opplegget fungerer og kan komme med råd.
Velg riktig tidspunkt
Sørg for å ha god tid og legg vernerunden til en dag da arbeidstakerne er på plass og arbeidet foregår som vanlig. Da får du et godt innblikk i det virkelige arbeidsmiljøet. Husk å sette av tilstrekkelig tid til å snakke med kollegaene på runden.
Bruk en skreddersydd sjekkliste
Lag alltid en sjekkliste som passer til de farene og utfordringene som er spesifikt for det verneområdet du inspiserer. Sjekklisten er en del av HMS-systemet. Dokumenter hvilket verneområde sjekklisten gjelder for, hvem som deltok, og når runden var.
Sjekk status på tidligere avvik
Gjennomgå avvik som ble opprettet fra tidligere runder. Er de lukket? Hvis ikke, hva er årsaken til at de ikke er løst? Hvem skal rette opp det som ikke er gjort, og innen hvilken tidsfrist?
Vurder opplæring og kompetanse
Spør deg selv: Har alle arbeidstakerne tilstrekkelig opplæring? Har de fått nødvendig informasjon for å jobbe trygt og sikkert, både for seg selv og for kollegaer? Identifiser hvor det trengs forbedret opplæring.
Gjennomgå det fysiske arbeidsmiljøet
Følg sjekklisten og vurder faktorer som lys, lydnivå, temperatur, trekk og ergonomi.
Hvis det er relevant; finnes nødvendig verneutstyr? Er maskiner utstyrt med verneinnretninger? Er HMS-datablader for kjemikalier på plass? Vurder også arbeidsplassens utforming – plass, gulvforhold, renhold, ujevnheter og belysning.
Kontroller tilgang til instrukser og informasjon
Finnes nødvendig informasjon, rutiner og instrukser tilgjengelig på arbeidsplassen slik at arbeidet kan utføres fullt forsvarlig og uten at det påvirker helsen negativt? Er denne informasjonen lett tilgjengelig for de som trenger den? Selv kontorarbeidsplasser kan ha nytte av hms-rutiner og – veiledninger.
Løft blikket
Vurder også eksterne forhold. Hvordan er virksomhetens forhold til kunder, leverandører, brukere, elever, osv? Kan disse påføre risiko? Hvordan håndteres avfall – kastes det på betryggende og miljøvennlig måte?
Lag en handlingsplan
Basert på avvik som ble funnet, lag en konkret handlingsplan. Hva skal gjøres? Hvem har ansvar? Hva er fristen for å lukke hvert avvik?
Dokumenter og planlegg neste runde
Signer vernerundeskjemaet og sett dato. Bli enige om dato for neste vernerunde. Dokumentasjonen er viktig for å vise at HMS-arbeidet utføres systematisk. Noen går vernerunder hver uke, andre en gang i året. Det kommer helt an på typen arbeid som utføres. Det er forskjell på en konsulentvirksomhet og en byggeplass.
Vanligvis kartlegges ikke psykososialt arbeidsmiljø på vernerunden. Det gjøres best gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler. Men det er klart at dersom man skulle fange opp signaler om mobbing, trakassering, stress og overbelastning, arbeidstidsordninger eller konflikter, så er det bare å notere og bringe videre til rette instans i organisasjonen.
Det er både lurt og fullt mulig å høre om risikovurderinger og avviksregistrering på vernerunden og om håndteringen fungerer bra. Finnes det gode HMS-rutiner og veiledninger der det trengs? Hold øyne og ører åpne – også for forhold som ikke står nevnt i vernerundeskjemaet.
Vernerunden er mye mer enn å gå rundt og fylle inn et skjema. Det er en gylden mulighet til å snakke med de ansatte og forstå hvordan de opplever arbeidsmiljøet, og å ta deres bekymringer alvorlig. Da blir det hva det er ment å være: en effektiv forebyggingsmekanisme som gjør en reell forskjell for arbeidstakernes helse og sikkerhet.
Sommeren er her og for mange er dette årets høydepunkt. Ferie gir mulighet til å hente seg inn, være sammen med familie og venner og gjøre ting man ellers ikke får tid til. Men sommeren byr også på noen HMS-utfordringer som det er lett å overse.Når ansatte, ledere, verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget tar ferie samtidig, kan vernetjenesten bli mindre synlig, og nærmest fraværende. Samtidig kommer det ofte inn ferievikarer og sommervikarer som ikke kjenner arbeidsplassen like godt som de faste medarbeiderne. Det kan være en utfordring.
Mange nøkkelpersoner er borte samtidig. Mange verneombud er på ferie, og AMU har tatt pause. Likevel stopper ikke HMS-ansvaret opp. Arbeidsmiljøloven gjelder like mye i juli som i november. Det vil utvilsomt være lurt å bruke noen minutter på å tenke HMS før ferien starter.
Tenk gjennom:
• Hvem fungerer som verneombud dersom ordinært verneombud har ferie?
• Er vara-verneombudet informert og tilgjengelig? (Hvis dere har vara-verneombud, det er jo ikke lovpålagt). Evt. en annen erstatter?
• Vet de ansatte hvem de skal kontakte dersom det oppstår avvik og HMS-utfordringer?
• Vet sommervikarer og nyansatte hvem som er deres kontaktperson? Kjenner de HMS-rutinene?
• Er viktige rutiner og beredskapsplaner lett tilgjengelige?
For verneombud er det særlig viktig å sørge for en god «stafettveksling» før ferien. Dersom du er borte, må alle vite hvem som ivaretar rollen i mellomtiden og hva du kan forvente av den som fungerer i mellomtiden.
Sommeren er ofte en tid med lavere bemanning. Samtidig kan arbeidsmengden være den samme – i noen bransjer langt høyere enn ellers i året.
Dette kan skape flere typer risiko:
Vær ekstra oppmerksom på dette:
• Uerfarne sommervikarer bruker maskiner og utstyr de ikke kjenner godt nok
• Opplæringen blir for kort eller mangelfull
• Arbeid utføres alene uten tilstrekkelig støtte
• Sikkerhetsrutiner blir glemt i travelheten
• Vedlikehold og orden får mindre oppmerksomhet
• Er nødvendig verneutstyr på plass og blir brukt?
• Kjemikalier – finnes det, og er det forsvarlig brukt?
Vær ekstra oppmerksom på dette
• Høyere arbeidspress på de som er igjen på jobb
• Stress knyttet til underbemanning
• Flere konflikter fordi folk blir slitne og må dekke opp for hverandre
• Usikkerhet hos nye medarbeidere som ikke vet hvem de skal spørre
Trakassering
Ferien er mer «tilbakelent» for mange, men i enkelte bransjer er det også mer trøkk og kanskje trakassering. Særlig i serviceyrker eller der man har tatt kontakt med brukere eller passasjerer. Det kan gå mest ut over unge, som har mindre erfaring i takle vanskelige situasjoner. Vær sikker på at ingen slike situasjoner går under radaren. Ingen skal ha det vondt på jobb. Det vil også skade ryktet til hele arbeidsplassen på sikt.
Varsling kan gjelde alt fra det psykososiale arbeidsmiljøet til økonomiske og rettslige overtramp. Ikke glem at nettopp i ferien kan det skje være flere kritikkverdige forhold fordi man passer mindre på og er litt mer slepphendt?
Sommervikarer?
Unge og uerfarne arbeidstakere er oftere involvert i skader og uønskede hendelser enn erfarne medarbeidere. Derfor er en god HMS-introduksjon helt avgjørende.
Sørg for at sommervikarer får informasjon om:
• hvilke risikoforhold som finnes i arbeidet
• hvilke rutiner som skal følges
• bruk av personlig verneutstyr, dersom det er aktuelt
• hvem de kan spørre om hjelp
• hva de skal gjøre dersom noe virker farlig eller usikkert
• hva de gjør i en nød- eller beredskapssituasjon
• sitt eget ansvar for å medvirke til et sikkert arbeidsmiljø
Det er ikke nok å gi informasjon. Man må også forsikre seg om at informasjonen er forstått.
Arbeidsmiljø handler ikke bare om å unngå skader. Det handler også om restitusjon og helse.
Mange tar med seg jobben inn i ferien. Noen svarer på e-post, andre følger med på Teams eller bekymrer seg for alt som venter når de kommer tilbake.
For de fleste er dette unødvendig.
Ferie er en viktig del av arbeidsmiljøet. Kroppen og hodet trenger tid til å hente seg inn. God restitusjon reduserer risikoen for stress, utmattelse og sykefravær senere.
Derfor kan det være lurt å:
• slå av jobbvarsler på telefonen
• begrense lesing av jobbmail
• la andre håndtere oppgaver mens du er borte
• stole på at kollegaene klarer seg uten deg noen uker
• prioritere aktiviteter som gir energi og overskudd
Den beste investeringen mange kan gjøre i sommer, er faktisk å koble helt av.
Før nøkkelpersonene forsvinner ut døra, kan det være lurt å stille fem enkle spørsmål:
• Vet alle hvem som fungerer som verneombud i sommer?
• Har sommervikarene fått nødvendig HMS-opplæring?
• Er bemanningen forsvarlig gjennom ferieperioden?
• Vet ansatte hvem de skal kontakte dersom noe skjer?
• Har ledere og medarbeidere planlagt for nødvendig hvile og restitusjon?
Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, ligger mye til rette for en trygg og god sommer.
Er du medlem i ett av våre forum? Da kan du få svar på utfordringer du oppdager. Bare kan send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og vi svarer så raskt vi kan.
Husk at man også alltid kan ringe Arbeidstilsynets svartelefon. De kan svare på «alt» som har med regler, roller og hvordan man skal utføre HMS-arbeidet.
Nummeret dit er: 73199700.
God sommer til alle verneombud, AMU-medlemmer, ledere og medarbeidere – og takk for innsatsen dere gjør for et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø hele året.

Kameraovervåking blir stadig vanligere i norsk arbeidsliv. Kameraer brukes i butikker, på lager, i kollektivtransport, i helse- og omsorgstjenester, på byggeplasser og i kontormiljøer. Mange virksomheter har gode hensikter: Å forebygge tyveri, sikre ansatte mot vold og trusler, eller beskytte verdier og bygninger.
Samtidig opplever mange ansatte kameraovervåking som belastende. Følelsen av å bli observert kan påvirke trivsel, tillit og arbeidsmiljø. Derfor stiller norsk lov strenge krav til når kameraovervåking er lovlig, og hvordan den skal gjennomføres.
For verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalget (AMU) og ledere med HMS-ansvar er dette et viktig tema. Kameraovervåking handler nemlig ikke bare om sikkerhet og teknologi, men også om arbeidsmiljø, medvirkning og personvern.
Kameraovervåking i arbeidslivet reguleres særlig av:
Arbeidsmiljøloven § 9-1 sier at kontrolltiltak bare kan innføres dersom de har «saklig grunn i virksomhetens forhold» og ikke innebærer en «uforholdsmessig belastning» for arbeidstakerne. (Lovdata)
Dette er kjernen i regelverket:
Kameraovervåking regnes juridisk som et kontrolltiltak. Det betyr at arbeidsgiver ikke fritt kan sette opp kameraer «for sikkerhets skyld».
Datatilsynet understreker at ansatte også har rett til privatliv på jobb. Kameraovervåking er derfor bare tillatt når virksomhetens behov veier tyngre enn personvernet til de ansatte. (Datatilsynet)
Det holder altså ikke at overvåking «kan være nyttig». Det må foreligge et konkret behov.
Eksempler på forhold som ofte kan gi grunnlag for kameraovervåking:
Datatilsynet skriver at kameraovervåking som hovedregel bare er tillatt når det er nødvendig for å forebygge eller avdekke straffbare forhold eller for å verne liv og helse. (Datatilsynet)
Et viktig poeng er at arbeidsgiver må kunne dokumentere behovet. Dersom en butikk ønsker kameraovervåking på grunn av svinn, bør det for eksempel finnes konkrete hendelser, anmeldelser eller registreringer som viser at problemet faktisk eksisterer.
Kameraovervåking som primært brukes til å kontrollere arbeidsinnsats eller overvåke ansatte kontinuerlig, vil ofte være ulovlig eller svært problematisk.
Eksempler:
Det er også klare grenser for hvor kameraer kan plasseres. Toaletter, garderober og pauserom skal ikke overvåkes. (Datatilsynet)
Et grunnleggende prinsipp er at arbeidsgiver skal velge løsninger som griper minst mulig inn i personvernet.
Dersom problemet kan løses på andre måter, bør disse vurderes først:
Datatilsynet understreker også at overvåkingen skal begrenses til de tidene og situasjonene der behovet faktisk eksisterer. (Datatilsynet)
Hvis problemet for eksempel gjelder innbrudd etter stengetid, bør kameraene normalt ikke overvåke ansatte gjennom hele arbeidsdagen.
Arbeidsmiljøloven § 9-2 stiller krav om at kontrolltiltak skal drøftes med arbeidstakernes representanter så tidlig som mulig.
Det betyr i praksis at:
De ansatte skal få informasjon om:
Mange konflikter rundt kameraovervåking oppstår nettopp fordi ansatte opplever at tiltak «bare plutselig dukker opp».
God medvirkning skaper ofte langt bedre løsninger.
Verneombudet har en viktig rolle når kameraovervåking vurderes eller allerede er innført.
Verneombudet bør særlig spørre:
Verneombudet bør også være oppmerksom på at overvåking kan påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet. Kontinuerlig følelse av kontroll kan redusere tillit, skape stress og føre til dårligere arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljøutvalget kan være en svært viktig arena for å diskutere kameraovervåking på en saklig og balansert måte.
AMU kan blant annet:
Det er særlig viktig at AMU ikke bare diskuterer «sikkerhet», men også hvordan overvåking påvirker tillit, trivsel og kultur.
Ledere har ofte gode hensikter når kameraovervåking vurderes. Men gode hensikter er ikke nok alene.
Ledere bør stille seg noen grunnleggende spørsmål:
I mange virksomheter er tillit en av de viktigste faktorene for et godt arbeidsmiljø. Kameraovervåking som oppleves unødvendig eller overdreven kan skade denne tilliten.
Et kontrolltiltak skal ikke bare innføres og deretter «leve sitt eget liv». Arbeidsmiljøloven krever også evaluering av tiltaket. (Arbeidsmiljøloven.com)
Virksomheten bør derfor jevnlig spørre:
Dette er også et naturlig tema for AMU.
Kameraovervåking på arbeidsplassen er et område hvor sikkerhet, teknologi, personvern og arbeidsmiljø møtes. Noen ganger er kameraovervåking både nødvendig og riktig. Men tiltaket må alltid være godt begrunnet, forholdsmessig
Et godt arbeidsmiljø bygges sjelden gjennom mest mulig kontroll. Det bygges som regel gjennom gode relasjoner, åpen dialog og klok bruk av tiltak som ansatte opplever som rettferdige og nødvendige.
For mer informasjon kan man se veiledningene fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet.
De fleste kjenner til at internkontrollforskriften (§ 5, 4-8) stiller krav om skriftlig dokumentasjon av hvordan HMS-arbeidet utføres i virksomheten i form av risikovurderinger, rutiner, handlingsplaner og avvikssystemer, osv. Men de tre første punktene i § 5 er minst like viktige. De handler om selve grunnmuren i HMS-arbeidet.
Det hjelper lite å ha flotte dokumenter dersom virksomheten ikke:
Internkontrollforskriften § 5 punkt 1–3 handler om nettopp det. La oss se litt nærmere på de tre kravene.
Arbeidsgiver må først identifisere hvilke lover og forskrifter som er relevante. For de fleste virksomheter er dette de viktigste:
I enkelte bransjer kan det også være spesialregler knyttet til kjemikalier, bygg og anlegg, transport, helsevesen eller maskinsikkerhet.
Men det er ikke nok at ledelsen henviser til reglene. De må gjøres aktivt tilgjengelige for dem som trenger dem. I praksis betyr dette ofte:
Arbeidsgiver bør sørge for at reglene blir forklart på en praktisk måte. Mange ansatte vil ikke lese lange forskriftstekster, men de kan forstå:
Arbeidsgiver må vurdere:
Dette gjelder både ledere, verneombud, AMU-medlemmer og vanlige ansatte.
Arbeidsmiljøloven § 3-5 stiller krav om at arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i HMS-arbeid. Dette gjelder i praksis alle som leder eller kontrollerer andre ansatte.
Ledere må blant annet forstå:
Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal ha fullt HMS-grunnkurs, der de får både juridisk forståelse og praktisk kompetanse innen:
Også øvrige ansatte må få opplæring tilpasset sitt arbeid. Dette kan handle om:
I dagens arbeidsliv velger mange virksomheter digitale løsninger og e-læring som en fleksibel måte å sikre kompetanse på. Hos HMS Norge leverer vi e-læringskurs for:
Fordelen med e-læring er blant annet at medarbeiderne kan gjennomføre opplæringen når det passer, samtidig som virksomheten får en mer systematisk og lik opplæring på tvers av avdelinger og lokasjoner.
Og så må vi ikke glemme medvirkningsplikten, som står i Arbeidsmiljøloven § 2.3.
«Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.»
HMS-arbeid er noe ledelsen gjør alene. De ansatte sitter ofte på den viktigste kunnskapen om:
Medvirkning fra de ansatte kan skje på mange måter:
Verneombudet har en særlig viktig rolle som representant for arbeidstakerne i HMS-spørsmål. Oppfordre medarbeiderne til å bruke dem!
Det avgjørende er at medvirkningen er reell. Dersom ansatte opplever at ingen lytter, eller at innspill aldri fører til handling, vil engasjementet raskt forsvinne.
God medvirkning krever:
Internkontrollforskriftens § 5 punkt 1–3 minner oss om noe viktig: HMS er ikke først og fremst et dokumentasjonssystem. Det handler om mennesker, kompetanse og samarbeid.
Virksomheter som lykkes med HMS-arbeidet kjennetegnes av at:
Lykke til med HMS-arbeidet!
Rollen som verneombud er en av de viktigste i norsk arbeidsliv, men også en av de mest misforståtte.
Mange tror de vet hva et verneombud gjør, men tar ofte feil. Her avliver vi fem seiglivede myter som fortsatt skaper forvirring i mange virksomheter.
Nei. Verneombudet eier ikke problemene. Verneombudet skal sørge for at arbeidsgiver tar ansvar. Rollen handler om å påpeke, følge opp og påvirke. Verneombudet skal ikke være en som fikser alt mulig i arbeidsmiljøet.
Tvert imot. Verneombudet har både rett og plikt til å være proaktiv. De kan ta opp saker på eget initiativ, be om risikovurderinger og kreve tiltak, uten at noen har meldt noe først.
Nei. Verneombudet er ansattes representant, uavhengig av ledelsen. De skal samarbeide godt med arbeidsgiver, men ikke være en del av styringslinjen.
Jo, det kan de når det er umiddelbar fare for liv eller helse. Stansingsretten er et kraftig verktøy og den finnes for en grunn.
Feil. Alle verneombud skal gjennomføre lovpålagt opplæring, og virksomheten skal sørge for at de får den. Et verneombud med god kompetanse er en viktig ressurs for virksomheten. Opplæringen skal gjennomføres så snart som mulig etter at man er valgt.
Når mytene ryddes bort, blir verneombudet det det er ment å være, nemlig en tydelig, trygg og kompetent stemme for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Våre nettkurs gir ledere og verneombud, amu-medlemmer og ledere solid, oppdatert og lovpålagt HMS‑kompetanse.
Kunstig intelligens (KI) er stadig mer en integrert del av arbeidshverdagen i både offentlig og privat sektor. For mange oppleves teknologien som frigjørende: Du har tilgang til «alt verdens kunnskap og intelligens», og den effektiviserer rutineoppgaver, skjerper analyser, gir støtte i komplekse vurderinger og kan bidra til både økt produktivitet, kreativitet og mestring. Dette gjelder særlig for folk som jobber på kontor, men andre blir også indirekte påvirket. Både ansatte og ikke minst kunder. Men det er medarbeider-perspektivet vi i HMS Norge er mest opptatt av. Hvordan påvirker det vår (psykiske) arbeidshelse? Hvem har ansvar for hva for at KI skal være en støtte og ikke en belastning?
For ledere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) blir det avgjørende å forstå at KI ikke bare er et teknologisk prosjekt, men et arbeidsmiljøprosjekt.
Når arbeidsprosesser endres raskt, når krav til kompetanse forskyves, og når prestasjoner blir mer synlige – eller mer målbare – vil det kunne påvirke:
- Opplevelse av kontroll og mestring
- Rolleforståelse og identitet
- Opplevelse av rettferdighet
- Sosial tilhørighet
- Jobbtrygghet
For mange medarbeidere kan KI utløse en stille uro:
- “Er min kompetanse i ferd med å bli irrelevant?”
- “Henger jeg etter?”
- “Hva skjer hvis jeg ikke mestrer dette like raskt som andre?”
For noen kan dette føre til:
- Prestasjonsangst
- Unngåelsesatferd
- Overkompensering og selvpålagt merarbeid
- Følelse av mindreverdighet
Dette kan forsterkes dersom organisasjonen ubevisst skaper et skille mellom “de som kan KI” og “de som ikke kan”.
1. Forankre KI i arbeidsmiljøarbeidet, ikke bare i IT-strategien.
2. Sørge for bred opplæring – ikke bare teknisk, men etisk og organisatorisk.
3. Kommunisere tydelig hva KI skal – og ikke skal – brukes til.
4. Følge med på arbeidsbelastning og rolleklarhet.
1. Etterspør risikovurdering ved innføring og bruk av KI.
2. Vær oppmerksom på psykososiale effekter.
3. Ta opp bekymringer knyttet til kontroll, personvern og rettferdighet.
1. Behandle KI som en fast del av HMS-arbeidet.
2. Diskutere konsekvenser for ulike grupper ansatte.
3. Sørge for at implementering skjer med reell medvirkning
1. Se på KI som et verktøy som styrker jobben din, ikke en konkurrent. Menneskelig dømmekraft, relasjoner og etikk kan ikke automatiseres.
2. Spør: «Hvordan kan denne teknologien gjøre meg bedre i jobben min»?
3. Del erfaringer og usikkerhet med kolleger. Felles utforsking bygger trygghet og kompetanse.
4. Be om opplæring når du trenger det. Kompetanseutvikling er profesjonelt, ikke et svakhetstegn.
5. Ta vare på fagidentiteten din. KI kan produsere innhold, men ansvar, kulturforståelse og relasjoner er menneskelige ferdigheter.
6. Si ifra hvis KI‑bruken skaper utrygghet, som økt kontroll, uklare krav eller sosial ekskludering.
Kunstig intelligens er ikke nøytral. Den påvirker relasjoner, makt, identitet og opplevelse av verdi. Norsk arbeidsliv har sterke tradisjoner for medbestemmelse, tillit og partssamarbeid. Disse prinsippene blir ikke mindre viktige i møte med KI, heller tvert imot.
Riktig brukt kan KI bidra til både økt arbeidsglede og mestring. Men det skjer ikke av seg selv. Det krever bevisste ledere, aktive verneombud og kompetente arbeidsmiljøutvalg.
Les en lengre versjon av artikkelen på medlemssidene. Du finner den under menyvalget Fagstoff
Risikokartlegging for kontorarbeid? Trenger vi DET da? Og HMS-rutiner? For på «på kontor er det vel ingen risiko, vi sitter jo bare der»?
Ja, det er kanskje (litt) sant, men kjenner du det engelske slagordet at «sitting is the new smoking»? Det er ikke bra for helsa å sitte stille i det lange løp. Og det er mer en bare ergonomi å ta tak i.
Først og fremst det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Er vi godt og rettferdig organisert og ledet? Samarbeider vi godt uten unødige konflikter? Men også inneklimaet. Er det tilfredsstillende? Og kontorløsningen, er den optimal? Undersøkelser viser at bare 10% av kontorarbeidere ønsker åpent landskap!
Selv om kontorarbeid slipper unna de alvorlige fysiske farene med fall, klem og bruk av utstyr og verktøy osv., så må vi gå svært systematisk til verks- også for å kartlegge og finne gode tiltak.
Målet med HMS-arbeidet og oppgaven til verneombud, AMU-medlemmer og ledere er å sikre et helsefremmende og meningsfylt arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig, psykisk og fysisk. Det er et stort ansvar.
«Oppskriften» for å oppnå dette står, som mange vet, i internkontrollforskriften § 5. Hovedoppgaven er å kartlegge risiko og komme med tiltak som hindrer at man blir negativt påvirket av arbeidsmiljøet. Lettere sagt enn gjort, kanskje, men det er en lønnsom bruk av tid og penger.
La oss starte med Arbeidstilsynets oversikt over de fem gruppene risiko eller arbeidsmiljøutfordringer, som de kaller det. Alle virksomheter bør ta en titt på denne først, og så bestemme hva som er mest aktuelt for dem. I teorien kan alle gruppene også gjelde kontorarbeid.

Hvilke forhold er da mest aktuelle for kontor? Her er noen viktige stikkord:
- Uklare eller kryssende forventninger
- Manglende prioriteringer
- Manglende kompetanse
- Urealistiske tidsfrister, for høy arbeidsmengde
- Hyppige og uklare omorganiseringer
- Mangelfull opplæring
- Lite medvirkning i beslutninger
- Dårlig eller mangelfull ledelse
- Kunstig intelligens introduseres uten tilstrekkelig mål og opplæring
Slike forhold kan medføre stress, usikkerhet, føre til feil og ineffektivitet, konflikter, overbelastning, stress og utbrenthet med mer. Kartlegger dere godt nok?
Lite kontroll over egen arbeidshverdag og hvordan løse oppgaver
- Dårlig ledelse
- Konflikter på arbeidsplassen
- Mobbing eller trakassering
- Vold, trusler
- Manglende sosial støtte fra kolleger
- Lite anerkjennelse eller belønning
- Alltid tilgjengelig på nett, uten klare grenser
- Isolasjon ved hjemmekontor
Slike forhold kan medføre stress, utbrenthet, søvnløshet, psykiske belastninger, konflikter, følelse av ensomhet med mer.
Merk at de organisatoriske og psykososiale faktorene kan overlappe hverandre.
- Kvaliteten og sikkerheten på bygg og utstyr
- Inneklima, luft, lys og støy, temperatur, luft, fuktighet, gass, sopp
- Brann, elektrisk utstyr
- Smitte
- Snublefare, glatt gulv
Feil og mangler kan gi en rekke kroppslige plager.
- Arbeidspult, stol, skjerm, størrelse og plassering og mulighet for justering etc.
- Plassering av utstyr og evt. mus
- Pauser
Mangler kan gi varige plager i nakke, skulder, rygg, hodepine, tretthet, betennelser etc.
- Mulige kjemiske faktorer
- Rengjøringsmidler
- Toner fra printere
- Løsemidler
Annet?
- Virus og bakterier (forkjølelse, influensa)
- Muggsporer ved fuktskade i bygg
- Dårlig rengjorte ventilasjonsanlegg
- Mangler kan gi hudirritasjon, allergier, smitte, hodepine etc.
Vi skal IKKE gå inn på kartlegging av alle disse risikoene. Arbeidsmiljøkartlegging mer i detalj er en annen artikkel. Du kan også lære om det i HMS Norges e-læringskurs for verneombud, AMU-medlemmer og ledere. Kursene er bransjerettet og der finner du det meste.
Hovedkravet i Arbeidsmiljøloven er at alle virksomheter er pålagt å «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten…» som det heter i Arbeidsmiljølovens § 3-1.2.C. Det er ingen vei utenom, selv for kontorarbeidere.
Det kan virke rart og litt overraskende på noen at vi snakker om HMS-rutiner for kontor. Er ikke det mest for fysiske arbeidsplasser som bygg, anlegg, industri, transport med mer?
Ja og nei. Hvem har sagt at man ikke kan lage rutiner for å redusere faren for muskel-skjelettplager, støyplager, konflikt, unødig overtidsarbeid, trakassering, smitte eller manglende medvirkning?
Her er noen stikkord og tips med eksempler fra noe av det vi nettopp har vært igjennom:
Hva er en HMS-rutine?
En HMS-rutine er en skriftlig, systematisk fremgangsmåte som beskriver hvordan en arbeidsoppgave skal utføres trygt og helsemessig forsvarlig for å unngå skader, ulykker og uheldig belastning. Dette er et lovpålagt krav (internkontrollforskriften) som tilpasser sikkerhetstiltak til bedriftens risikobilde

Ledelsen har det overordnede ansvaret for at virksomheten har nødvendige HMS-rutiner og at rutinene faktisk tas i bruk og følges opp.
Verneombudet har ikke beslutningsansvar, men skal ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsaker og medvirke i utvikling og forbedring av HMS-rutiner.
AMU skal behandle saker som har betydning for arbeidsmiljøet og kan dermed foreslå at det utvikles eller revideres HMS-rutiner der det er behov. De kan også bidra til kvalitetssikring av rutinene.
HMS-ansvarlig fungerer som faglig koordinator og kan utarbeide forslag til rutiner, følge opp risikovurderinger og bidra til systematisk HMS-arbeid. Rollen er å støtte ledelsen og sikre struktur og kontinuitet i HMS-arbeidet, men det juridiske ansvaret ligger fortsatt hos arbeidsgiver.
Eksterne eksperter kan gi råd og bistand, men kan ikke overta arbeidsgivers ansvar for å etablere og følge opp HMS-rutiner.
Bidrar med erfaringer, melder avvik og medvirker
Hva kan gå galt? Se på illustrasjonsbildet og tell. (Ment litt humoristisk, men ikke totalt urealistisk heller). Det er 15 farlige forhold.
Se fasit nederste bilde.

Fasit:

Overtid er vanlig i mange virksomheter. Arbeidstopper, sykefravær eller uforutsette hendelser kan gjøre det nødvendig at ansatte arbeider mer enn normalt. Samtidig er overtid strengt regulert i norsk arbeidsliv. Formålet er å beskytte arbeidstakeres helse og sikre forsvarlige arbeidstidsordninger. Vi leser nesten daglig om regelbrudd når det gjelder bruk av overtid.
For verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU), er det viktig å kjenne både reglene for overtid: Når overtid kan brukes, og hvilke konsekvenser det kan få dersom reglene brytes. Denne artikkelen gir en oversikt over hovedreglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 10 og forklarer hvilken rolle verneombud og AMU har i oppfølgingen av arbeidstidsreglene.
En viktig grunn til at arbeidstidsreglene er strenge, er hensynet til arbeidstakernes helse.
Forskning viser at lange arbeidsdager og mye overtid kan føre til:
- økt risiko for stress og utbrenthet
- økt risiko for hjerte- og karsykdommer
- søvnproblemer
- økt risiko for ulykker og feil
- økt sykefravær
- lavere produktivitet
- dårligere arbeidsmiljø
Når arbeidstakere blir slitne, svekkes oppmerksomhet, reaksjonsevne og beslutningsevne. Dette kan få alvorlige konsekvenser, særlig i sikkerhetskritiske yrker som helsevesen, transport og industri.
For kontorarbeid kan det indirekte ha lignende konsekvenser, da man kan gjøre flere feil som i siste omgang kan skade andre.
Arbeidsgiver har hovedansvaret og skal sørge for at arbeidstidsreglene følges og at arbeidstiden registreres. Dette følger blant annet av Arbeidsmiljøloven §10-7. Arbeidsgiver kan delegere oppgaver til ledere, men ikke selve ansvaret.
Verneombudet har ikke juridisk ansvar for overtidsbrudd, men har en viktig påse-rolle etter Arbeidsmiljøloven §6-2.
Verneombudet skal:
- følge med på arbeidstidsordninger
- reagere dersom arbeidstiden gir helsebelastninger
- ta opp problemer med arbeidsgiver
- bidra i planlegging av nye arbeidstidsordninger
Hvis en arbeidstidsordning innebærer alvorlig fare for liv eller helse, kan verneombudet i ytterste fall stanse arbeidet.
Arbeidsmiljøutvalget har heller ikke juridisk ansvar for overtidsreglene, men har en viktig rolle i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.
Etter Arbeidsmiljøloven §7-2 skal AMU blant annet:
- behandle spørsmål om arbeidstidsordninger
- følge utviklingen i arbeidsbelastning
- vurdere helse- og sikkerhetsrisiko
- foreslå tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet
AMU kan også be om oversikt over overtidsbruk og be arbeidsgiver gjennomføre risikovurderinger.
I praksis kan verneombud og AMU stille noen enkle kontrollspørsmål:
- Brukes overtid regelmessig i avdelingen?
- Er overtidsbruken innenfor lovens grenser?
- Har virksomheten oversikt over arbeidstiden?
- Kan overtidsbruken skyldes for lav bemanning?
- Har arbeidstakerne tilstrekkelig hvile?
Hvis overtidsbruken er høy over tid, bør dette tas opp med arbeidsgiver og eventuelt behandles i AMU. Har man ikke AMU, tas det direkte med ledelsen.
Overtid er arbeid som utføres ut over lovens eller avtalt ordinær arbeidstid. Den alminnelige arbeidstiden skal normalt ikke overstige:
9 timer i løpet av 24 timer
40 timer i løpet av 7 dager
I de fleste virksomheter er den ordinære arbeidstiden kortere, for eksempel 37,5 timer per uke gjennom tariffavtaler. I slike tilfeller vil arbeid utover avtalt arbeidstid kunne være overtid. For skift- og turnusarbeid kan den ordinære arbeidstiden være enda kortere.
Overtid kan bare brukes når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Dette følger av Arbeidsmiljøloven §10-6.
Eksempler på situasjoner hvor overtid kan være lovlig:
- uventet sykdom eller fravær
- arbeidstopper
- tidsfrister som må overholdes
- uforutsette hendelser i virksomheten
Overtid skal ikke skal brukes som en fast bemanningsløsning. Hvis virksomheten systematisk er avhengig av overtid for å få arbeidet gjort, er det som regel et tegn på at bemanningen er for lav eller at arbeidet er dårlig organisert.
maks 10 timer overtid i løpet av 7 dager
maks 25 timer overtid i løpet av 4 uker
maks 200 timer overtid i løpet av 52 uker
Det finnes også grenser for samlet arbeidstid (ordinær arbeidstid + overtid). Samlet arbeidstid må normalt ikke overstige:
13 timer per døgn
48 timer per uke i gjennomsnitt over 8 uker
I noen tilfeller kan overtidsgrensene utvides.
I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte avtale:
opptil 20 timer overtid per uke
opptil 50 timer overtid i løpet av 4 uker
opptil 300 timer overtid per år
I spesielle tilfeller kan Arbeidstilsynet gi tillatelse til enda mer overtid. Den totale overtiden kan da økes til maksimalt 400 timer per år.
Overtid ved skift- og turnusarbeid
Selv om virksomheten har skiftordninger eller turnus, gjelder fortsatt de samme begrensningene for overtidsbruk og samlet arbeidstid.
I noen sektorer finnes det egne arbeidstidsregler, ofte fordi arbeidet er sikkerhetskritisk.
I helse- og omsorgssektoren brukes ofte turnus og nattarbeid. Det kan avtales:
gjennomsnittsberegning av arbeidstid
lengre vakter i enkelte turnusordninger
Slike ordninger må normalt avtales med fagforeninger eller godkjennes av myndighetene.
Transportsektoren (for eksempel buss, lastebil, luftfart, jernbane) har egne regler for arbeidstid fordi trøtthet kan få alvorlige sikkerhetskonsekvenser.
Her reguleres arbeidstid ofte av egne forskrifter eller internasjonale regler om kjøre- og hviletid.
Arbeidstaker har krav på overtidsbetaling.
Arbeidsmiljøloven krever at overtidsarbeid skal kompenseres med minst 40 prosent tillegg til vanlig lønn. Mange tariffavtaler gir høyere tillegg.
Brudd på arbeidstidsreglene kan få flere konsekvenser for virksomheten.
Arbeidstilsynet kan kreve at virksomheten:
- endrer arbeidstidsordninger
- forbedrer registrering av arbeidstid
- gjennomfører risikovurderinger
Hvis virksomheten ikke følger pålegg, kan myndighetene ilegge tvangsmulkt, altså løpende dagbøter.
Arbeidstilsynet kan også ilegge administrative gebyrer ved brudd på loven.
Ved alvorlige eller gjentatte brudd kan arbeidsgiver straffes med bøter eller i sjeldne tilfeller fengsel.
God kunnskap om overtidsreglene gjør det lettere for verneombud og AMU å bidra til et trygt, lovlig og helsefremmende arbeidsliv.