HMS handler om å forebygge at det skjer ulykker, og unngå helsefarlige forhold, fysisk og psykisk. Da må vi kartlegge alle risikoer, vurdere dem – og gjøre noe med det. Men hvordan?

Verneombud, ledere og AMU-medlemmer som har tatt HMS grunnkurs hos HMS Norge har lært det grunnleggende. Her får du en liten oppsummering for deg som vil ha en oppfriskning.

Teksten er basert på vårt webinar med risikoekspert Lars W. Johnsen. Webinaret kan du se på medlemssidene, om du er medlem et av HMS Norges forum.

Hva sier lovverket om risikovurdering?

Lov og forskrift er fulle av pålegg om risikovurdering. Den viktigste bestemmelsen finner du i Internkontrollforskriften § 5 pkt. 6, der det står at virksomheten skal:

"…kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene"

Hvem har ansvaret for risikovurderingen?

Ansvarsfordelingen mellom ledelse, verneombud og arbeidsmiljøutvalget er enkel. Ledelsen har ansvaret, verneombudene passer på og AMU overvåker og anbefaler.

Hva er egentlig en HMS-risiko?

En HMS-risiko er en ”tenkelig uønsket hendelse”. Hva er så en uønsket hendelse? Det er en hendelse som kan medføre tap av verdier, særlig menneskelige og materielle verdier. Men det kan også være omdømme eller ytre miljø.

Risikovurderingen må tilpasses virksomheten

«Omfanget skal tilpasses virksomhetens art» heter det i Internkontroll-forskriften. En liten databedrift med kontoransatte har helt andre risikoforhold enn en bygge- eller anleggsplass. På en kontorbedrift har man ergonomi, inneklima og psykososialt arbeidsmiljø. På en anleggsplass kommer alle de fysiske farene inn i tillegg. Hva er de viktigste risikoene hos dere?

Risikovurderingen må ta utgangspunkt i aktivitetene!

Den feilen mange gjør er at de hopper rett på «Hva kan gå galt hos oss da»? Det blir fort rotete og ufullstendig. Det naturlige er å ta utgangspunkt i de aktivitetene og oppgavene man utfører på jobben, eller «verdikjeden» som det også kalles på fagspråket. Og så se hva som kan gå galt når man utfører de ulike aktivitetene. Her er hva risiko-ekspert og fagbokforfatter Lars Wessel Johnsen sier i sitt webinar:

Systematisk gjennomgang og vurdering av HMS-risiko innebærer en kartlegging av hele verdikjeden:

• Hovedprosesser og delprosesser
• Aktiviteter/arbeidsoperasjoner

Hva har (nesten) skjedd før?

Det naturlige og første utgangspunktet for risikovurderinger er å se på eksisterende skadestatistikk og rapporterte avvik, inkludert nestenulykker. For hver arbeidsoperasjon:

• Hva kan skje?
• Hvor sannsynlig er det?
• I hvilken grad truer disse liv og helse? (konsekvens)

Hva har aldri skjedd før?

I tillegg ser du på hva som aldri har skjedd, men som allikevel kan skje. Vurder også om flere uheldige forhold kan inntreffe samtidig. Titanic gikk ned fordi en rekke forhold til sammen gjorde at den gikk på et isfjell og sank. Fregatten Helge Ingstad gikk ned fordi en rekke forhold gikk galt samtidig. Tenk litt ut av boksen når du gjør risikovurderinger. Det kan være krevende, men helt nødvendig for å få grundige og verdifulle risikovurderinger som kan være til praktisk nytte og ikke bare forblir en skrivebord-øvelse.

Farlige tilstander - hazarder

Se også etter «hazarder», eller forhold som har potensial til å forårsake skade eller helseplager. For eksempel kan en åpen elektrisk installasjon være en "hazard" i et system, da den kan føre til elektrisk støt, brann eller andre farlige situasjoner. Eller et glatt gulv. Eller en løs gjenstand i taket, etc. etc.

Vurder kvaliteten på dagens tiltak- eller barrierer!

Ikke glem å kvalitetssikre dagens HMS- tiltak, rutiner og sikkerhetsutstyr og at de fungerer etter hensikten. Det er lett å glemme i jakten på å avdekke nye farer. Fungerer eksisterende HMS-tiltak etter hensikten?

• Er rutinene gode nok?
• Følges de?
• Er alt verneutstyr i orden?
• Er HMS-kulturen god?
• Passer vi på hverandre?
• Har alle nødvendig HMS-kompetanse og kurs?  
• osv.

Den perfekte barriere eller det perfekte HMS-tiltak finnes ikke. HMS-tiltak er som en sveitserost; det er «hull» i alle barrierer. Derfor er det lurt med flere back-up og flere barrierer. Hvordan er det hos dere?

Hvilke arbeidsmiljøfaktorer skal risikovurderes?

Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har sin kjente fem-deling av arbeidsmiljøfaktorer; fysiske, ergonomiske, organisatoriske, kjemisk/biologiske og psykososiale tiltak. Ta utgangspunkt i den. Den dekker i grunnen alt.

To eksempler på risikovurdering

Tunnelarbeid, risikovurdering

Kunnskapsyrker, Risikovurdering av organisatoriske faktorer

Hvilke arbeidsmiljøfaktorer må dere risikovurdere hos dere? Fysiske? Organisatoriske? Annet?

Risikomatrisen

Når du driver med risikovurdering, så kommer du ikke utenom den klassiske 5x5- tabellen eller matrisen i en eller annen form. Det er den de fleste bruker. Se bildet.

Når du har vurdert sannsynlighet og konsekvens for alle risikoer, så plasserer du dem på rett plass i tabellen. Begynn med de røde feltene, der er risikoen størst. Risiko som havner i de grønne feltene, trenger du kanskje ikke gjøre noe med. Det avhenger av hvilken risiko dere velger å betrakte som «akseptabel» (akseptkriterier). Deretter lager du en handlingsplan.

Risiko før og etter tiltak

En annen variant av denne matrisen er å sette opp risikoene på er denne oversikten som du ser på bildet. Den viser en risikovurdering fra et bilverksted (kilde: Lars G. Wessel Johnsen).

Merk at her viser vi risiko både før og etter tiltak. For hva er vitsen med HMS-tiltak hvis vi ikke også gjør oss opp en mening om hva risikoen blir etter at tiltaket er iverksatt? Hvor effektivt blir tiltaket? Dette er en helt nødvendig del av risikovurderingen, dersom du vil gjøre dette skikkelig. Igjen ser vi at man starter med en delprosess eller aktivitet og hva som da kan gå galt. 

Hvor finnes bestemmelsene om risikovurdering?

Det finnes en rekke bestemmelser som pålegger virksomhetene å utføre risikovurderinger. Her er en kort oversikt:

Lær mer om risikovurdering

Du kan lese mer om risikovurderinger på Arbeidstilsynet.no. Eller kjøp boken til Lars G Wessel Johnsen - "Risikovurdering"

Alle arbeidsgivere har plikt til å sørge for systematisk arbeid med HMS (internkontroll). Dette betyr at virksomheten må ha HMS-rutiner som sikrer at lover og regler følges. Det systematiske HMS-arbeidet er forankret i Arbeidsmiljøloven § 3-1 og Internkontrollforskriften

Hva er HMS-rutiner

En HMS-rutine er regler og anbefalinger for hvordan arbeid skal planlegges og utføres på en trygg måte, basert på risikovurdering og lovkrav, slik at ansatte, kollegaer, publikum, brukere og andre berørte og arbeidsmiljøet ikke utsettes for helse- eller sikkerhetsfare.

En god HMS-rutine kjennetegnes ved at den inkluderer beste praksis og erfaring og inngår i virksomhetens internkontroll, avvikshåndtering, risikovurderinger og opplæring. Rutinen skal tilpasses arbeidsplassen og arbeidsoppgaven. 

Et eksempel: Bilkjøring

Vi tenker nok ikke på det som «HMS-rutiner», men det er det i praksis er. Noen eksempler:

1) Du skal kjøre på høyre side av veien.
2) Du har en fartsgrense å forholde deg til.
3) Du må kunne og følge alle trafikkskilt.
4) Du har vikeplikt for de som kommer fra høyre.
Følger du disse påbudene, så blir det tryggere å kjøre bil.

Eksempler på HMS-rutiner, Kontor

Rutine for ergonomisk tilrettelegging av kontorarbeidsplassen

Formål: Forebygge belastningsplager og sykefravær.

Detaljert eksempel:

1. Arbeidsstilling
Stolen skal støtte korsryggen og kunne justeres i høyde og ryggvinkel.
Underarmene skal hvile på bordet, og skuldrene være avslappet.
Skjermen skal stå rett foran deg, ca. en armlengde unna, og øvre kant på skjermen i øyehøyde.

2. Arbeidsvaner
Ta korte pauser hvert 45.–60. minutt;
Strekk på deg, reis deg, se vekk fra skjermen. Gjør en liten bøy og tøy-øvelse?
Varier arbeidsstilling og unngå statisk stilling.
Bruk eventuelt hev/senk-bord for å stå deler av dagen.
Sørg for at du har tilstrekkelig tid til oppgaven

Rutine for forebygging og håndtering av psykososiale belastninger

Formål: Sikre et helsefremmende arbeidsmiljø.

Omfatter:
- arbeidsmengde og rolleklarhet
- håndtering av konflikter og stress
- varsling og oppfølging.
- med mer

Eksempler på HMS-rutiner, Industri  

Rutine for arbeid med maskiner og teknisk utstyr

Formål: Forebygge alvorlige personskader. 

Beskriver:

- krav til opplæring
- bruk av verneutstyr
- sikring før vedlikehold
- med mer

Rutine for håndtering av kjemikalier og farlige stoffer

Formål: Forebygge helseskader og miljøskader

Omfatter:

- merking og lagring
- sikker bruk
- håndtering av søl og avfall
- med mer

Eksempler på rutiner: Byggeplass

Rutine for Kapping og sliping av metall med vinkelsliper

Formål: Sikre trygg bruk av vinkelsliper og forebygge personskader.

1. Forberedelser
Sjekk at maskinen er hel og uten skader.
Kontroller at vern, deksel og håndtak er riktig montert.
Sørg for god belysning og ryddig arbeidsplass.
Bruk godkjent verneutstyr: vernebriller/visir, hansker, hørselvern, tettsittende klær uten løse deler.

2. Utførelse
Fest arbeidsstykket godt.
Start maskinen og la den gå på tomgang noen sekunder før du begynner å kutte.
Hold godt grep med begge hender.
Stå stødig og ikke i linjen med skiven.
Ikke press for hardt – la maskinen gjøre jobben.

3. Etter arbeidet
Koble fra strømmen før du bytter skive eller gjør vedlikehold.
Rydd opp slipestøv og metallrester.
Meld fra om eventuelle feil eller uhell.

Eksempler på HMS-rutiner: Sykehus

Rutine for håndhygiene og smittevern

Formål: Beskytte pasienter og ansatte mot infeksjoner.

Beskriver:
- når og hvordan hånddesinfeksjon skal utføres
- bruk av hansker og annet verneutstyr
- forebygging av kryssmitte
- med mer

Rutine for håndtering av truende eller voldelig atferd

Formål: Ivareta psykososialt og fysisk arbeidsmiljø.

Omfatter:
- risikovurdering
- varsling og støtte til ansatte
- oppfølging etter hendelser
- med mer

Eksempler på HMS-rutiner: Barnehage

Rutine for forebygging av skader ved lek og uteaktiviteter

Beskriver hvordan ansatte skal:

- føre tilsyn
- kontrollere lekeapparater og uteområder
- håndtere risikofylt lek
- med mer

Formål: Forebygge fallskader og ulykker hos barn og ansatte.

Rutine for ergonomi og løft i arbeid med barn

Omfatter:
- riktig løfteteknikk
- bruk av hjelpemidler (trapper, stellebord)
- variasjon i arbeidsstilling
- med mer

Formål: Forebygge muskel- og skjelettplager hos ansatte.

Forskrift om utførelse av arbeid – krav om sikkerhetsopplæring

Forskrift om utførelse av arbeid stiller klare krav til hvordan arbeidet skal sikres mot unødige farer, og nødvendig opplæring skal gis. I forskriftens § 10.1 står det:
Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring

Sikkerhetsopplæring går hånd i hånd med gode HMS-rutiner. I utgangspunktet gjelder det alle typer jobber, fra kontorarbeid til anleggsarbeid.

Verneombudet og AMU sin rolle i dette

Verneombudet skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig for alle. Da er også gode HMS-rutiner en del av det ledelsen må ha på plass for at jobben ikke skal gi unødige plager, risiko eller sykdom. AMU skal overvåke det hele, og sørge for at virksomheten har HMS-rutinene på plass. LEDELSEN HAR ALLTID DET ENDELIGE ANSVARET. VO passer på, og AMU gir råd.

HMS-håndboken

- Legg alle skriftlige HMS-rutiner inn i HMS-håndboken.
- Sørg for at de er kjent blant de som trenger dem!

Alt arbeid innebærer risiko. Absolutt alt! Selv om risikoen ved å sitte bak en PC og lage dataprogrammer er mindre farlig enn å arbeide i høyden på en byggeplass eller med tunge maskiner og utstyr i bruk, og krevende arbeidsstillinger. Skjønt stillesitting kan være belastende nok i lengden. Lykke til med gode HMS-rutiner!

REFLEKSJONSOPPGAVER TIL DEG:

- Hvilke HMS-rutiner har dere hos dere?
- Dekker de alle typer oppgaver som innebærer helsefrare, stor eller liten?
- Er rutinene gode nok?
- Hvem har ansvaret for å vedlikehold og oppdatering?
- Blir de oppdatert og forbedret når det er behov?

Appendiks, HMS-rutiner

Prosedyrer - rutiner - instrukser, Hva er forskjellen?

Nedenfor finner du en kort forklaring på begrepene.

Instruks

En spesifikk og detaljert beskrivelse av hva som skal gjøres i en bestemt situasjon. Instrukser gir klare retningslinjer og kan ofte være obligatoriske å følge.
Eksempel: "Bruk alltid vernehansker når du håndterer kjemikalier."

Rutine

En fast praksis eller vane som følges regelmessig for å sikre effektivitet og konsistens. Rutiner trenger ikke være skriftlige, men de gjentas ofte.
Eksempel: "Hver morgen starter vi dagen med et kort sikkerhetsmøte."

Prosedyre

Skriftlige og mer omfattende beskrivelse av hvordan en oppgave eller prosess skal utføres, ofte steg-for-steg. Prosedyren forklarer både hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres.

Eksempel: Prosedyre for valg av verneombud.

Prosedyre for avviksregistrering.

Risiko for at kunder, brukere eller andre eksterne kan forulykkes innenfor virksomhetens vegger finner man i alle typer virksomheter.

Nylig brakk en ung kvinne nakken på et treningssenter i Moss. Hun søker nå erstatning hos treningssenteret. Men så er spørsmålet: har verneombudet og AMU noe ansvar her? 
Det korte svaret er: NEI. Det er ledelsens ansvar å beskytte eksterne. Verneombudet og AMU har HMS ansvar for de ansatte og innleide. Det er ledelsen som har ansvar for «eksterne». Nedenfor får du en prinsipiell gjennomgang av ansvar og roller.

Hvem er «Eksterne»?

Hvem har ansvaret når kunder eller andre eksterne blir skadet i virksomhetens lokaler?

I virksomheter der kunder, brukere, pasienter, leverandører eller andre eksterne oppholder seg i lokalene, kan det oppstå ulykker. Når slike hendelser skjer, er det naturlig at mange stiller spørsmål ved ansvar – ikke minst verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU). Her får du en prinsipiell avklaring om roller og ansvar. 

Ledelsens ansvar

Virksomhetens ledelse har det fulle ansvaret for sikkerheten til kunder, brukere og andre eksterne i egne lokaler. Det vil si at de har ansvar for at:

- lokaler er trygge å oppholde seg i

- teknisk utstyr og installasjoner er forsvarlige

- produkter og tjenester ikke utsetter eksterne for urimelig risiko

- vedlikehold, kontroll og risikovurderinger er tilstrekkelige

Dette ansvaret kan ikke delegeres bort, og det kan ikke overføres til vernetjenesten.

Vernetjenestens rolle

Vernetjenesten er etablert for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og forhold som kan føre til skade eller sykdom for ansatte. Dette betyr at verneombudets ansvar utelukkende er knyttet til arbeidstakerne.

Selv om:

- samme utstyr brukes av både ansatte og eksterne

- samme lokaler benyttes

- en risiko også kan ramme kunder

…så endrer ikke dette verneombudets rettslige ansvar.

Vernetjenesten har ingen selvstendig plikt overfor kunder eller andre eksterne, og ingen erstatningsplikt i slike tilfeller.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) – rådgivende, ikke ansvarsbærende

AMU er et samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter og skal:

- behandle spørsmål om arbeidsmiljø

- bidra til forebygging av skader og ulykker for ansatte

- være et forum for dialog og forbedring

AMU tar ikke beslutninger på vegne av virksomheten ansvar overfor eksterne. Selv ikke når AMU diskuterer teknisk utstyr, vedlikehold og sikkerhet i lokalene. AMU kan gi råd i slike saker, men beslutter ikke, og har ikke juridisk eller økonomisk ansvar.  

Mange kjenner på en uro

Mange verneombud og AMU-medlemmer kjenner på en (ubegrunnet) uro og frykt for personlig ansvar. Dette er uheldig. Når verneombud vet at de ikke risikerer ansvar for kundeskader, blir det tryggere å utføre rollen slik den er ment.

Oppsummering

Virksomheten og ledelsen har det fulle ansvaret for sikkerheten til kunder og andre eksterne. Vernetjenesten har ansvar for ansatte – og kun det. AMU er rådgivende, har ikke juridisk eller økonomisk ansvar. Det finnes ingen erstatningsplikt for verneombud eller AMU-medlemmer ved skader på eksterne.

Lovhenvisninger

God HMS-opplæring handler ikke bare om å oppfylle krav, men om å skape forståelse, trygge og helsefremmende valg i arbeidshverdagen. For verneombud, ledere og AMU-medlemmer. Våre e-læringskurs i HMS Norge er utviklet for nettopp dette.

Dialog

Gjennom dialog mellom syv ulike rollefigurer blir sentrale HMS-temaer gjort konkrete, relevante og lette å forstå. Møt Vera verneombud, Lena leder, Amund AMU-medlem, Anja ansatt, samt Arild fra Arbeidstilsynet. Du får innsikt i roller, ansvar, risikoforståelse og HMS-rutiner – slik de faktisk oppleves i praksis.

Bransjerettet

Kursene er dessuten bransjerettet, slik at du tar et kurs som er laget for din bransje, enten du jobber på kontor, i bygg og anlegg, industri, varehandel, eller annet.

Tidseffektivt – uten å gå på bekostning av kvalitet

E-læring gir vesentlig mer læring per time enn klasserom. Innholdet er strukturert rundt klare læringsmål, uten unødige avbrytelser. Deltakerne bruker tiden på det som er viktig: å forstå HMS. Regler, roller, ansvar, avviksrapportering og risikovurderinger går som en lek. Studier viser at e-læring er ca. 30 % mer tidseffektivt.

Fleksibelt og tilgjengelig 

Kurset kan gjennomføres når og hvor det passer – på PC, nettbrett eller mobil. Det gjør opplæringen tilgjengelig for alle, når som helst, hvor som helst.

Deltakerstyrt læring gir bedre forståelse'

Hver deltaker kan lære i sitt eget tempo, repetere ved behov og bruke ekstra tid på temaer som er spesielt relevante. Det øker læringsutbyttet.

Dialogbasert og praksisnært

Gjennom realistiske dialoger mellom rollefigurer skapes gjenkjennelse og refleksjon. HMS blir ikke teori – men noe man forstår og kan bruke i egen arbeidshverdag.

Quiz og oppgaver øker læringsutbyttet

HMS Norges e-læringskurs har flere hundre quizer og oppgaver om gjør læringen konkret og engasjerende. Quiz´ene er underholdende, og oppgavene tankevekkende. Du ledes til å finne ut hva som er praksis i egen virksomhet. Det gjør kursene relevante og matnyttige foi egen virksomhet.

Enkelt å dokumentere

Gjennomført opplæring dokumenteres på en oversiktlig måte, noe som gjør det enkelt å oppfylle krav til internkontroll og myndighetskrav.

Lik kvalitet for alle

Alle får samme budskap, samme faglige nivå og samme forståelse av HMS-krav og rutiner. Det gir forutsigbarhet og styrker virksomhetens HMS-arbeid. Se vårt kurstilbud.

Møt våre rollefigurer og lær på en engasjerende måte!

Hva er vitsen med verneombud? Les kronikk av Øystein Grytøyr HR- og HMSK-leder i Bergen Havn. 

Øystein Grytøyr har inntil nylig vært seniorrådgiver i Arbeidsmiljøsenteret, der han blant annet har arbeidet med kurs og kompetanse. Nå har han tatt fatt som HR- og HMSK-leder i Bergen Havn, der han får rikelig anledning til å leve som han til nå har lært. Øystein har en bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har bakgrunn som kokk og kjøkkensjef.

Les mer i HMS-magasinet, Norges viktigste og eneste uavhengige fagmedium om arbeidsmiljø.

Are you a member of the working environment committee?

We can now offer a comprehensive mandatory training course for members of your company's working environment committee (AMU).

This English-spoken course provides essential knowledge on how to effectively operate within the committee and contribute to maintaining and improving the work environment. It is flexible, allowing you to start whenever it suits you and proceed at your own pace. The course features engaging elements such as animated role figures, videos, text, voiceovers, and exercises, making learning lively and accessible.

The content thoroughly covers the role of the committee, psychosocial and physical work environment factors, and other important topics, ensuring compliance with the Working Environment Act. All sections must be completed to receive a certificate, which confirms your successful participation. The course is widely used across both private and public sectors, and you will have access to the material for 12 months. The price for the user license and support is NOK 3,500 excluding VAT.

Some frequently asked questions include how long the course takes—generally 10-15 hours—and whether you can start whenever you want; the answer is yes, after registration. The course is primarily designed to be completed during working hours, with the employer covering the costs. Choosing HMS Norge means gaining access to a high-quality, pedagogically sound course from a reputable provider, ensuring you're well-prepared to support your workplace’s health and safety efforts.

More info / sign up for Working Environment Course.

Have you been elected as a Safety representative? 

As a safety representative you are required to complete a mandatory course for safety representatives.
Check our page for info and Sign up for Safety Representative Course in English

Vi fikk nylig inn et spørsmål her fra et verneombud i en større norske offentlig organisasjon. Hun spurte rett og slett om hva som var forskjellen mellom verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets rolle.

Her er essensen av hva vi svarte henne:

Takk for godt spørsmål. Hovedforskjellen er nok at verneombudets skal påse at ledelsen følger lover og forskrifter, mens AMU behandler og gir anbefalinger når det gjelder systemer og rutiner.

Her har du en mer tydelig presisering , slik at forskjellene og likhetene kommer klart fram:

1. Verneombudets rolle, AML kapittel 6

Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i HMS-saker.

Hovedansvar og myndighet :

• Skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig (§ 6-2).
• Skal varsle arbeidsgiver dersom det avdekkes fare for liv/helse.
• Kan stanse farlig arbeid umiddelbart hvis det er «umiddelbar fare for arbeidstakers liv eller helse» (§ 6-3).
• Skal delta i planlegging av verne og HMS-arbeid, og bli hørt før endringer som kan påvirke arbeidsmiljøet.
• Skal følge opp enkeltsaker og være tilgjengelig for kolleger som opplever problemer, f.eks. mobbing, ergonomiske utfordringer, inneklima osv.

Kort sagt: Verneombudet har et personlig ansvar for å følge med på arbeidsmiljøet i sitt område, og kan gripe direkte innhvis noe er farlig eller ulovlig.
Det er en operativ og kontrollfunksjon.

2. Arbeidsmiljøutvalgets rolle – (AML kapittel 7)

AMU er et formelt samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.

Hovedoppgaver:

• Behandle saker som har betydning for arbeidsmiljøet (§ 7-2).
• Drøfte rapporter om sykefravær, ulykker, yrkessykdommer og HMS-tiltak.
• Gi råd og foreslå tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.
• Delta i planleggingen av verne- og helsearbeid, organisasjons-endringer og omstillinger.
• Følge opp bedriftshelsetjenesten og internkontrollsystemet.
• Vedta tiltak mfor å verne liv og helse (§ 7-2 (5)), dersom partene er enige eller saken er alvorlig.

Kort sagt:
AMU jobber på systemnivå, ser på trender, rutiner og helhetlige forhold , og skal sikre partssamarbeid og medvirkning
i arbeidsmiljøarbeidet.

3. Samspillet mellom verneombud og AMU

De to rollene utfyller hverandre

Verneombudet oppdager og melder fra om forhold ute i praksisfeltet.

AMU behandler og følger opp slike saker på overordnet nivå.

Typisk flyt:
Verneombud rapporterer → Leder følger opp lokalt → AMU tar saken til behandling dersom det er et systemisk problem eller krever tiltak på virksomhetsnivå.

Eksempel:

trinn 1. Et verneombud oppdager at ansatte i renholdsavdelingen får belastningsskader. 
trinn 2. Det tas opp lokalt og bringes videre til AMU. 
trinn 3. AMU behandler saken, ser på statistikk, foreslår nye rutiner eller bedre utstyr. 
trinn 4. Ledelsen implementerer tiltakene.

4. Metafor for å huske forskjellen

Verneombudet er øynene og ørene.
AMU er hjernen og hjertet i HMS-systemet.

Verneombudet ser og reagerer på konkrete forhold, mens AMU drøfter, prioriterer og foreslår hvordan virksomheten samlet skal utvikle et bedre arbeidsmiljø.

5. Roller og forskjeller, Verneombud og AMU