Accessibility Tools

Norge har verdens høyeste sykefravær, over 7 %. Det ønsker alle gode krefter å gjøre noe med. Ledelsen har hovedansvaret for et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, men verneombud og arbeidsmiljøutvalg spiller også en viktig rolle i sykefraværsarbeidet.

IA-avtalen er et viktig hjelpemiddel i dette arbeidet. IA-avtalen (Intensjonsavtalen om et mer Inkluderende Arbeidsliv) er en samarbeidsavtale mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Det overordnete målet med IA-avtalen er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall.

 

Egen IA-avtale for din virksomhet?

Tidligere måtte virksomheter inngå en egen IA-avtale med NAV Arbeidslivssenter. I dag er det ikke lenger krav om egen avtale – alle virksomheter er automatisk omfattet av IA-avtalen. NAV Arbeidslivssenter eksisterer fortsatt, men er nå særlig rettet mot bransjer og virksomheter med høy risiko eller stort behov. Ikke alle virksomheter har automatisk “egen rådgiver” slik før.

Hvem har ansvar for hva?

Arbeidsgiver / ledere

- forebygge sykefravær gjennom godt arbeidsmiljø

- følge opp sykmeldte ansatte i tråd med lovkrav: dialog med arbeidstaker og oppfølgingsplan

- samarbeide med NAV og eventuelt bedriftshelsetjeneste (BHT)

- sikre at rutiner for sykefraværsoppfølging er kjent og brukes

Kort sagt: Lederne har det operative og juridiske ansvaret for oppfølging.

Verneombud

Verneombudet har ingen formell oppfølgingsrolle overfor enkeltpersoner, men en viktig forebyggende og systemrettet rolle.

Verneombudet skal:

- følge med på at det systematiske arbeidsmiljøet ikke bidrar til helseskade eller sykefravær
- påse at ledelsen kartlegger alle aspekter av arbeidsmiljøet
- påpeker risikoforhold og melder avvik
- bistå arbeidstaker hvis arbeidstaker selv ønsker det

Verneombudet skal ikke håndtere enkeltsaker om sykefravær uten samtykke.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU)

AMU har en strategisk og systematisk rolle, ikke oppfølging av enkeltsaker. AMU skal:

- Behandle overordnede spørsmål om: sykefraværsutvikling, årsaker og trender, forebyggende tiltak 
- Følge opp virksomhetens HMS- og IA-arbeid 
- Bidra til samarbeid mellom ledelse og ansatte
- Påse at erfaringer fra sykefravær brukes i forbedringsarbeid

Kort sagt: AMU jobber med systemet, ikke den enkelte sykmeldte.

Arbeidstaker

I tillegg til å melde fra om eget fravær skal arbeidstaker:

- Bidra aktivt i egen oppfølging 
- Gi informasjon om arbeidsevne (ikke diagnose) 
- Delta i møter og i utarbeidelse av oppfølgingsplan

 

Ressurser

NAV Arbeidslivssenter

Arbeidslivssentrene har spesialkompetanse på:

- sykefraværsoppfølging
- forebygging
- tilrettelegging 
- seniorpolitikk
- inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne

Sjekk om din virksomhet kan få hjelp og støtte derfra. 

Arbeidsmiljøportalen

På Arbeidsmiljøportalen finner du kunnskap og verktøy til hvordan du kan jobbe mer systematisk med de forholdene som er viktig for arbeidsmiljøet nettopp på DIN arbeidsplass.  

En bra dag på jobb

«En bra dag på jobb» er et annet viktig nettbasert verktøy i IA og sykefraværsarbeidet.Her finner du innhold som er gratis og tilpasset ulike bransjer. Gjennom korte filmer og enkle diskusjonsopplegg får dere et felles grunnlag for å kartlegge utfordringer, prioritere tiltak og lage en handlingsplan. Verktøyet bygger på samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud, og kombinerer forskning, praksis og partssamarbeid.

Idebanken

Idebanken er vel kjent for de fleste. Det er en nettressurs som gir gode råd og tips for å arbeide med IA og med sykefravær. De har en egen side som heter IA-pakka, som er nyttig for både ledere og vernetjenesten.

 

Lykke til med viktig arbeid!

God HMS-opplæring handler ikke bare om å oppfylle krav, men om å skape forståelse, trygge og helsefremmende valg i arbeidshverdagen. For verneombud, ledere og AMU-medlemmer. Våre e-læringskurs i HMS Norge er utviklet for nettopp dette.

Dialog

Gjennom dialog mellom syv ulike rollefigurer blir sentrale HMS-temaer gjort konkrete, relevante og lette å forstå. Møt Vera verneombud, Lena leder, Amund AMU-medlem, Anja ansatt, samt Arild fra Arbeidstilsynet. Du får innsikt i roller, ansvar, risikoforståelse og HMS-rutiner – slik de faktisk oppleves i praksis.

Bransjerettet

Kursene er dessuten bransjerettet, slik at du tar et kurs som er laget for din bransje, enten du jobber på kontor, i bygg og anlegg, industri, varehandel, eller annet.

Tidseffektivt – uten å gå på bekostning av kvalitet

E-læring gir vesentlig mer læring per time enn klasserom. Innholdet er strukturert rundt klare læringsmål, uten unødige avbrytelser. Deltakerne bruker tiden på det som er viktig: å forstå HMS. Regler, roller, ansvar, avviksrapportering og risikovurderinger går som en lek. Studier viser at e-læring er ca. 30 % mer tidseffektivt.

Fleksibelt og tilgjengelig 

Kurset kan gjennomføres når og hvor det passer – på PC, nettbrett eller mobil. Det gjør opplæringen tilgjengelig for alle, når som helst, hvor som helst.

Deltakerstyrt læring gir bedre forståelse'

Hver deltaker kan lære i sitt eget tempo, repetere ved behov og bruke ekstra tid på temaer som er spesielt relevante. Det øker læringsutbyttet.

Dialogbasert og praksisnært

Gjennom realistiske dialoger mellom rollefigurer skapes gjenkjennelse og refleksjon. HMS blir ikke teori – men noe man forstår og kan bruke i egen arbeidshverdag.

Quiz og oppgaver øker læringsutbyttet

HMS Norges e-læringskurs har flere hundre quizer og oppgaver om gjør læringen konkret og engasjerende. Quiz´ene er underholdende, og oppgavene tankevekkende. Du ledes til å finne ut hva som er praksis i egen virksomhet. Det gjør kursene relevante og matnyttige foi egen virksomhet.

Enkelt å dokumentere

Gjennomført opplæring dokumenteres på en oversiktlig måte, noe som gjør det enkelt å oppfylle krav til internkontroll og myndighetskrav.

Lik kvalitet for alle

Alle får samme budskap, samme faglige nivå og samme forståelse av HMS-krav og rutiner. Det gir forutsigbarhet og styrker virksomhetens HMS-arbeid. Se vårt kurstilbud.


Møt våre rollefigurer og lær på en engasjerende måte!

Introduksjon Velkommen

 

 

tirsdag, 25 november 2025 10:37

Nye krav til psykososialt arbeidsmiljø

Fra 1. januar stilles det enda tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Det vil si hvordan vi behandler hverandre og hvordan vi har det med oss selv på jobben.

Det overordnete kravet til det spsykososiale arbeidsmiljøet er: 
«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»

Hvorfor nye presiseringene?
En viktig grunn til presiseringene er at psykiske plager står for en stor del av sykefraværet i Norge. Psykiske plager har de siste årene økt. De nye presiseringene kan hjelpe virksomheten å å jobbe mer målrettet.

Dessuten blir det med presiseringene stilt strengere krav til dokumentasjon på arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøe. Kort sagt skal disse forholdene nå dokumenteres på samme måte som fysiske forhold slik kravene i Internkontrolforskriften § 5 bestemmer.

At arbeidet med det psykososiale nå i større grad blir strukturert på samme måte som man jobber med det fysiske arbeidsmiljøet vil nok mange si er på høy tid. Vi i HMS Norge er enige.

De nye kravene
Kravene gjelder disse fire områdene:

1. Uklare eller motstridende krav og forventninger
2. Emosjonelle krav og belastninger
3. Arbeidsmengde og tidspress
4. Støtte og hjelp i arbeidet

Mestring av oppgaver. Gode samarbeidsrelasjoner
Det handler ganske enkelt om å legge enda bedre til rette for å mestre arbeidsoppgavene og å styrke de gode samarbeidsrelasjonene. Dette har alltid ligget implisitt i krav til «fullt forsvarlig arbeidsmiljø», men nå er det gjort enda tydeligere.


Hva innebærer de nye presiseringene til arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø

1. Uklare eller motstridende krav
Uklare krav er ikke uvanlig på norske arbeidsplasser. Norske ledere kan være ganske «snille» og sier noe sånt som «se på det og si fra om du står fast». Det er fint å få frihet, men det kan være forvirrende om man ikke egentlig vet hva man skal gjøre for å gjøre en god jobb. Det samme gjelder motstridende krav. Hvis en leder sier «gjør det» og en annen leder sier «gjør det» og de to kravene strider mot hverandre, så er det fort belastende. Man kan si at da må medarbeider si fra og be om avklaring. Ja da, men det er i siste omgang leders oppgave å sikre at forventningene er tydelig kommunisert.

2. Emosjonelle krav og belastninger
Emosjonelle belastninger oppstår når kunder, kollegaer, brukere, pasienter, elever eller andre blir urimelige i sine krav, i forhold til hva du kan leve opp til. Det er leders oppgave at du ikke blir utsatt for slike belastninger. Noe er ikke til å unngå, men det skal ikke gå ut over helsa.

3. Arbeidsmengde og tidspress
Dette handler om stress. Utfordringer er bra. Man skal ha noe å strekke seg etter. Men blir det for mye – og for ofte, så kan det bli vondt både mentalt og i kroppen. Leders ansvar igjen, samtidig som medarbeider må si fra når det blir for mye. Vi har alle forskjellige tålegrenser. De må respekteres

4. Støtte og hjelp i arbeidet
Alle trenger støtte. Noen mer enn andre. Det kan være en håndsrekning når det blir for mye. Det kan være hjelp til å vurdere en situasjon eller at du får informasjon du trenger. Eller rett og slett litt trøst og menneskelig oppmerksomhet når det røyner på. Du er ikke alene på jobb. Vi samarbeider. Denne bestemmelsen skal sikre at du får den støtten du trenger.


Var ikke de gamle reglene gode nok?
Jo da, langt på vei. Her er essensen av dem. De gjelder selvsagt fortsatt

Fra AML § 1-1, lovens formål:
• en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,
• som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger,
• å legge til rette for et godt ytringsklima
• bidra til et inkluderende arbeidsliv


I AML § 4.3 står det videre klart og tydelig om at følgende må være i orden:

• Ivaretakelse av integritet og verdighet
• Mulighet for kontakt og kommunikasjon
• Ikke utsettes for trakassering og utilbørlig opptreden
• Vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre

Til sammen utgjør dette nå de viktigste bestemmelsene om psykososialt arbeidsmiljø.

Hvordan kartlegge og følge opp?
De vanligste – og beste måtene å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet på er gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler. I tillegg til de samtalene som finner sted når en vanskelig situasjon oppstår.

Hvem har ansvaret?

Arbeidsfordeling i det psykososiale arbeidsmiljøet
Rolle Hovedansvar Typiske oppgaver
Leder Overordnet ansvar for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø – Følge opp arbeidsmiljøundersøkelser
– Gjennomføre medarbeidersamtaler
– Forebygge og håndtere konflikter
– Sikre rutiner for varsling, organisering og rolleklarhet
– Iverksette tiltak og involvere verneombud/AMU
Verneombud Representere de ansatte i arbeidsmiljøspørsmål – Varsle om helseskadelige forhold
– Kreve tiltak ved behov
– Delta i planlegging og oppfølging av undersøkelser
– Følge prosesser, men ikke håndtere enkeltsaker selv
Arbeidsmiljøutvalg (AMU) Systematisk og strategisk oppfølging av arbeidsmiljøet – Drøfte resultater fra arbeidsmiljøundersøkelser
– Foreslå og vedta tiltak
– Følge med på arbeidsmiljøutvikling
– Jobbe med systemnivå, ikke enkeltsaker


Eller slik: i stedet for tabellen (tabellen er litt mer nyansert)

Arbeidsmiljøutvalget
• Ansvar på systemnivå
• Kvalitetssikrer undersøkelser
• Foreslår og vedtar tiltak
• Behandler ikke enkeltsaker

Leder
• Har hovedansvaret for at lov og forskrift leves opp til
• Følger opp undersøkelser
• Gjennomfører medarbeidersamtaler
• Forebygger og håndterer konflikter

Verneombud
• Representerer de ansatte
• Snakker med de ansatte – lytter og observerer
• Varsler om forhold
• Kan kreve tiltak
• Kan delta i utarbeidelse av undersøkelser


Merk at HMS Norge har et webinar med advokat Terje G. Andersen og vår medarbeider Christian H. Rafn om presiseringene i arbeidsmiljøloven. Er du medlem av et av våre Forumer så kan du se det HER.

tirsdag, 25 november 2025 10:41

Hva er vitsen med verneombud?

Hva er vitsen med verneombud? Les kronikk av Øystein Grytøyr HR- og HMSK-leder i Bergen Havn. 

Øystein Grytøyr har inntil nylig vært seniorrådgiver i Arbeidsmiljøsenteret, der han blant annet har arbeidet med kurs og kompetanse. Nå har han tatt fatt som HR- og HMSK-leder i Bergen Havn, der han får rikelig anledning til å leve som han til nå har lært. Øystein har en bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har bakgrunn som kokk og kjøkkensjef.

Les mer i HMS-magasinet, Norges viktigste og eneste uavhengige fagmedium om arbeidsmiljø.

 

Nye krav til psykososialt arbeidsmiljø fra 1. januar 2026. Hva innebærer disse? Og hva betyr det for verneombud, AMU og ledere? Her er en smakebit.

Du ser hele webinaret med advokat Terje G. Andersen i Advokatfirmaet Helmr på medlemssidene. Logg deg inn her 

 

Beslektede videoer

Are you a member of the working environment committee?

We can now offer a comprehensive mandatory training course for members of your company's working environment committee (AMU).

This English-spoken course provides essential knowledge on how to effectively operate within the committee and contribute to maintaining and improving the work environment. It is flexible, allowing you to start whenever it suits you and proceed at your own pace. The course features engaging elements such as animated role figures, videos, text, voiceovers, and exercises, making learning lively and accessible.

The content thoroughly covers the role of the committee, psychosocial and physical work environment factors, and other important topics, ensuring compliance with the Working Environment Act. All sections must be completed to receive a certificate, which confirms your successful participation. The course is widely used across both private and public sectors, and you will have access to the material for 12 months. The price for the user license and support is NOK 3,500 excluding VAT.

Some frequently asked questions include how long the course takes—generally 10-15 hours—and whether you can start whenever you want; the answer is yes, after registration. The course is primarily designed to be completed during working hours, with the employer covering the costs. Choosing HMS Norge means gaining access to a high-quality, pedagogically sound course from a reputable provider, ensuring you're well-prepared to support your workplace’s health and safety efforts.

More info / sign up for Working Environment Course.

 

Have you been elected as a Safety representative? 

As a safety representative you are required to complete a mandatory course for safety representatives.
Check our page for info and Sign up for Safety Representative Course in English

 

Vi fikk nylig inn et spørsmål her fra et verneombud i en større norske offentlig organisasjon. Hun spurte rett og slett om hva som var forskjellen mellom verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets rolle.

Her er essensen av hva vi svarte henne:

 

Takk for godt spørsmål. Hovedforskjellen er nok at verneombudets skal påse at ledelsen følger lover og forskrifter, mens AMU behandler og gir anbefalinger når det gjelder systemer og rutiner.

Her har du en mer tydelig presisering , slik at forskjellene og likhetene kommer klart fram:

 

1. Verneombudets rolle, AML kapittel 6

Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i HMS-saker.

Hovedansvar og myndighet :

  • Skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig (§ 6-2).
  • Skal varsle arbeidsgiver dersom det avdekkes fare for liv/helse.
  • Kan stanse farlig arbeid umiddelbart hvis det er «umiddelbar fare for arbeidstakers liv eller helse» (§ 6-3).
  • Skal delta i planlegging av verne og HMS-arbeid, og bli hørt før endringer som kan påvirke arbeidsmiljøet.
  • Skal følge opp enkeltsaker og være tilgjengelig for kolleger som opplever problemer, f.eks. mobbing, ergonomiske utfordringer, inneklima osv.

Kort sagt: Verneombudet har et personlig ansvar for å følge med på arbeidsmiljøet i sitt område, og kan gripe direkte innhvis noe er farlig eller ulovlig.
Det er en operativ og kontrollfunksjon.

 


2. Arbeidsmiljøutvalgets rolle – (AML kapittel 7)

AMU er et formelt samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.

Hovedoppgaver:

  • Behandle saker som har betydning for arbeidsmiljøet (§ 7-2).
  • Drøfte rapporter om sykefravær, ulykker, yrkessykdommer og HMS-tiltak.
  • Gi råd og foreslå tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.
  • Delta i planleggingen av verne- og helsearbeid, organisasjons-endringer og omstillinger.
  • Følge opp bedriftshelsetjenesten og internkontrollsystemet.
  • Vedta tiltak mfor å verne liv og helse (§ 7-2 (5)), dersom partene er enige eller saken er alvorlig.

Kort sagt:
AMU jobber på systemnivå, ser på trender, rutiner og helhetlige forhold , og skal sikre partssamarbeid og medvirkning
i arbeidsmiljøarbeidet.


3. Samspillet mellom verneombud og AMU

De to rollene utfyller hverandre

Verneombudet oppdager og melder fra om forhold ute i praksisfeltet.

AMU behandler og følger opp slike saker på overordnet nivå.

 

Typisk flyt:
Verneombud rapporterer → Leder følger opp lokalt → AMU tar saken til behandling dersom det er et systemisk problem eller krever tiltak på virksomhetsnivå.

 

Eksempel:

trinn 1. Et verneombud oppdager at ansatte i renholdsavdelingen får belastningsskader. 
trinn 2. Det tas opp lokalt og bringes videre til AMU. 
trinn 3. AMU behandler saken, ser på statistikk, foreslår nye rutiner eller bedre utstyr. 
trinn 4. Ledelsen implementerer tiltakene.


4. Metafor for å huske forskjellen


Verneombudet er øynene og ørene.
AMU er hjernen og hjertet i HMS-systemet.

Verneombudet ser og reagerer på konkrete forhold, mens AMU drøfter, prioriterer og foreslår hvordan virksomheten samlet skal utvikle et bedre arbeidsmiljø.

 

5. Roller og forskjeller, Verneombud og AMU

 

Verneombud Arbeidsmiljøutval Forskjeller

torsdag, 16 oktober 2025 08:48

HMS-rutiner – trenger vi det, da?

Alt arbeid innebærer risiko. Absolutt alt! Selv om risikoen ved å sitte bak en PC og lage dataprogrammer er mindre farlig enn å arbeide på en byggeplass med tunge maskiner og utstyr i bruk, og krevende arbeidsstillinger. Skjønt stillesitting kan være belastende nok i lengden.

For å kunne gjøre jobben uten risiko for skader eller sykdom og plager, trenger vi gode HMS-rutiner. Vi trenger en arbeidsbeskrivelse som ikke bare sier hvordan du gjør jobben riktig, men også hvordan du skal gå frem for å gjøre den trygt.

Et enkelt eksempel fra bilkjøring: 1) Du skal kjøre på høyre side av veien. 2) Du har en fartsgrense å forholde deg til. Følger du disse påbudene, så blir det tryggere å kjøre bil. Vi tenker nok ikke på det som «HMS-rutiner», men det er det i praksis er.

 

Sikkerhetsopplæring er viktig

Forskrift om utførelse av arbeid stiller klare krav til hvordan arbeidet skal sikres mot unødige farer, og nødvendig opplæring skal gis. I forskriftens § 10.1 står det:

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring

Sikkerhetsopplæring er et sentralt ledd i det totale HMS-arbeidet, i tillegg til en rekke andre tiltak, som riktig arbeidsutstyr, god organisering og ledelse, verneutstyr, verneinnretninger, med mer. I utgangspunktet gjelder det alle typer jobber, fra kontorarbeid til anleggsarbeid.

 

Å kunne jobben godt hjelper!

Jo bedre du kan jobben, jo mindre er sjansen for at du gjør feil og blir unødig belastet. Å føle seg trygg på at man mestrer arbeidsoppgavene gir mindre plager både i kropp og i sinn. Dette gjelder det like mye for en som sitter og programmerer, som for en som svinger hammeren. Man trives i det man gjør, rett og slett. Det er god HMS.

 

HMS-rutiner må til

Men opplæring er ikke alltid nok. Man trenger gode HMS-rutiner. I bygg og anlegg er det flittig i bruk. Ikke noe nytt for dem. Det kan være noe så enkelt som en sjekkliste for å identifisere umiddelbare farer, som manglende rekkverk, løse gjenstander eller dårlig sikring. Eller en SJA, rett og slett, dvs. en Sikker Jobb Analyse der man gjør en risikoanalyse på stedet, for eksempel om det er nye oppgaver, et nytt sted, nytt verktøy, nye kollegaer med mer. SJA kommer, som de fleste vet, i tillegg til den mer overordnete risikoanalysen (vi kommer tilbake til den i neste nyhetsbrev).

 

Hva er en HMS-rutine, da?

En HMS-rutine er en beskrivelse av hvordan man utfører en arbeidsoppgave på en trygg, sikker og helsemessig forsvarlig måte. Den skal bidra til å forebygge skader, ulykker, sykdom og uheldige belastninger, og samtidig sikre et godt arbeidsmiljø.

La oss gi deg to eksempler på en HMS-rutiner

 

Logg deg inn på medlemssidene for å lese hele artikkelen

 

 

«Det eneste konstante er endring», sies det. Omorganisering. Ny teknologi. Nye oppgaver, kanskje nytt arbeidssted, osv. osv. Det skjer både i privat og offentlig sektor. Store og små virksomheter. Hele tiden.

tirsdag, 16 september 2025 11:38

Vernetjenestens rolle ved konflikter

Spørsmål fra medlem om verneombudets og AMUs rolle ved konflikter på arbeidsplassen

Spørsmål:  
Jeg er verneombud i en middels stor virksomhet på Vestlandet. Det er en del konflikter rundt omkring. Uenighet går over til småkrangling, og det blir fort litt dårlig stemning. Noen ganger er det sjefen man er i klinsj med, andre ganger en kollega. En sjelden gang også utenforstående leverandører. Så kommer de til meg og ber meg rydde opp, og noen ganger ta parti. Særlig når man har det gående mot en sjef. Men er det egentlig mitt ansvar å løse konflikter? Og hva er Arbeidsmiljøutvalgets ansvar her? Og ledelsen?

Hilsen Vera verneombud

 


Svar
Gode spørsmål! Og veldig vanlig problemstilling! Det korte svaret er: ALLE har et ansvar.

 

Hva sier arbeidsmiljøloven i forhold til konflikter på arbeidsplassen?

 

Aller først: ordet «Konflikt» er ikke brukt i Arbeidsmiljøloven. Det som står i kapittel 4 er at integritet og verdighet skal ivaretas, og at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden.… som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det er altså de mer alvorlige tilfellene som er beskyttet av loven. «Vanlig konflikt» vil allikevel komme som et avvik fra «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø. Her har både verneombud, AMU og ledelsen hvert sitt ansvar.


Hva er VERNEOMBUDETS ansvar og oppgaver i tilfelle konflikt på jobben?

 

Verneombudets ansvar ved konflikter er først og fremst å varsle arbeidsgiver om kritikkverdige forhold og delta og følge opp prosesser som kan påvirke arbeidsmiljøet.

Verneombudet skal ikke ta parti eller megle, men heller sikre at virksomheten har gode rutiner for konflikthåndtering og at disse følges. Verneombudet kan generelt bidra med råd og innspill i HMS-arbeidet.

Konkret, ved konflikter kan verneombudet:

• Varsle arbeidsgiver
Hvis en konflikt medfører fare for arbeidsmiljøet eller helsen, skal verneombudet varsle arbeidsgiver for å sikre tiltak.

• Påse at rutiner følges
Verneombudet skal sjekke at det finnes og følges interne rutiner for å håndtere konflikter og dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Har man ikke slike rutiner, bør de utarbeides.

• Bidra med råd og innspill
De kan gi råd til arbeidsgiver om forbedringstiltak for å forebygge og håndtere konflikter.

• Være en kontaktperson
Verneombudet fungerer som en kanal for de ansatte for å melde fra om forhold som kan skade arbeidsmiljøet.

• Delta i prosesser
De skal tas med på råd og involveres når tiltak planlegges som kan ha betydning for arbeidsmiljøet, noe som også inkluderer håndtering av psykososiale konflikter.

 

Les hele artikkelen på medlemssidene. Du finner den under Fagstoff.

 

OM OSS

HMS Norge AS tilbyr arbeidsmiljø‑rådgivning, opplæring og digitale HMS‑tjenester.

Selskapets målgrupper er verneombud, arbeidsmiljøutvalg og ledere.

KONTAKT

Lysaker torg 5, 1366 Lysaker

2247 0990

post@hmsnorge.no

Org. nr.: 983 549 330

FØLG OSS

LinkedIn

Facebook