Stress på arbeidsplassen, ansvar, forebygging og håndtering. En veiledning for verneombud, arbeidsmiljøutvalg og ledere
Er stress dekket av arbeidsmiljøloven? Ja, selv om ordet «Stress» ikke er nevnt i Arbeidsmiljøloven, så dekkes det klart av bestemmelsen i AML § 4.3 "Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet".
Verneombudets rolle - Hva SKAL du gjøre, Hva KAN du gjøre, Hva SKAL DU IKKE gjøre
Det viktigste først: Arbeidsgiver har ansvaret for arbeidsmiljøet. Du har ikke et slikt ansvar.
Rollen din er å følge med, si fra og medvirke. Arbeidsgiver blir ikke fri fra ansvar ved å vise til at du ikke påtalte forholdet. Plikten din strekker seg ikke lenger enn til å sørge for at nødvendige tiltak blir tatt opp med arbeidsgiver.
Planlegg høstens HMS-aktiviteter – og gjør noe med det!
Høsten står for døren. Folk er tilbake fra ferie, aktiviteten øker. Det kan også øke arbeidspress og kanskje risiko. Derfor er det en fin tid til å stille spørsmålet:
Hva skal vi faktisk gjøre med HMS-arbeidet denne høsten?
Vernerunden – En gylden mulighet
Hvordan gjennomføre effektive inspeksjonsrunder på arbeidsplassen? Vernerunden er en viktig del av HMS-kartleggingen i virksomheten.
Den gir mulighet til å:
- Identifisere farer og mangler før de blir til ulykker eller sykdom
- Snakke med kollegaene dine om deres opplevelse av arbeidsmiljøet
- Dokumentere tilstanden på arbeidsplassen
- Lage en handlingsplan for forbedringer
Kameraovervåking på arbeidsplassen
Kameraovervåking på arbeidsplassen. Hva sier reglene? Hvordan kan ledere, verneombud og AMU sikre en god balanse mellom trygghet og personvern?
Kameraovervåking blir stadig vanligere i norsk arbeidsliv. Kameraer brukes i butikker, på lager, i kollektivtransport, i helse- og omsorgstjenester, på byggeplasser og i kontormiljøer. Mange virksomheter har gode hensikter: Å forebygge tyveri, sikre ansatte mot vold og trusler, eller beskytte verdier og bygninger.
Samtidig opplever mange ansatte kameraovervåking som belastende. Følelsen av å bli observert kan påvirke trivsel, tillit og arbeidsmiljø. Derfor stiller norsk lov strenge krav til når kameraovervåking er lovlig, og hvordan den skal gjennomføres.
For verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalget (AMU) og ledere med HMS-ansvar er dette et viktig tema. Kameraovervåking handler nemlig ikke bare om sikkerhet og teknologi, men også om arbeidsmiljø, medvirkning og personvern.
Internkontrollforskriften krever at kunnskapen er på plass og at alle medvirker i HMS-arbeidet
De fleste kjenner til at internkontrollforskriften (§ 5, 4-8) stiller krav om skriftlig dokumentasjon av hvordan HMS-arbeidet utføres i virksomheten i form av risikovurderinger, rutiner, handlingsplaner og avvikssystemer, osv. Men de tre første punktene i § 5 er minst like viktige. De handler om selve grunnmuren i HMS-arbeidet.
Det hjelper lite å ha flotte dokumenter dersom virksomheten ikke:
- kjenner lovkravene,
- har nødvendig HMS-kompetanse,
- og involverer de ansatte i arbeidet.
Internkontrollforskriften § 5 punkt 1–3 handler om nettopp det. La oss se litt nærmere på de tre kravene.
5 myter om verneombudet
Rollen som verneombud er en av de viktigste i norsk arbeidsliv, men også en av de mest misforståtte.
Mange tror de vet hva et verneombud gjør, men tar ofte feil. Her avliver vi fem seiglivede myter som fortsatt skaper forvirring i mange virksomheter.
Kunstig intelligens – er det bra for arbeidsmiljøet?
Kunstig intelligens (KI) er stadig mer en integrert del av arbeidshverdagen i både offentlig og privat sektor. For mange oppleves teknologien som frigjørende: Du har tilgang til «alt verdens kunnskap og intelligens», og den effektiviserer rutineoppgaver, skjerper analyser, gir støtte i komplekse vurderinger og kan bidra til både økt produktivitet, kreativitet og mestring. Dette gjelder særlig for folk som jobber på kontor, men andre blir også indirekte påvirket. Både ansatte og ikke minst kunder. Men det er medarbeider-perspektivet vi i HMS Norge er mest opptatt av. Hvordan påvirker det vår (psykiske) arbeidshelse? Hvem har ansvar for hva for at KI skal være en støtte og ikke en belastning?
Kontorarbeid - Risikokartlegging og behovet for HMS-rutiner
Risikokartlegging for kontorarbeid? Trenger vi DET da? Og HMS-rutiner? For på «på kontor er det vel ingen risiko, vi sitter jo bare der»?
Overtidsarbeid - Regler, ansvar og konsekvenser. Hvilken rolle har VO, AMU og leder?
Overtid er vanlig i mange virksomheter. Arbeidstopper, sykefravær eller uforutsette hendelser kan gjøre det nødvendig at ansatte arbeider mer enn normalt. Samtidig er overtid strengt regulert i norsk arbeidsliv. Formålet er å beskytte arbeidstakeres helse og sikre forsvarlige arbeidstidsordninger. Vi leser nesten daglig om regelbrudd når det gjelder bruk av overtid.
For verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU), er det viktig å kjenne både reglene for overtid: Når overtid kan brukes, og hvilke konsekvenser det kan få dersom reglene brytes. Denne artikkelen gir en oversikt over hovedreglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 10 og forklarer hvilken rolle verneombud og AMU har i oppfølgingen av arbeidstidsreglene.
