Accessibility Tools

Nye regler om psykososialt arbeidsmiljø

Stress Web

Det er en del arbeidsmiljøfaktorer som gjelder ALLE arbeidsplasser. En av dem er psykososialt arbeidsmiljø. Mange virksomheter opplever det som utfordrende å jobbe med nettopp psykososialt arbeidsmiljø.

Etter to års arbeid har nå Arbeidstilsynet kommet til at det er behov for å styrke og tydeliggjøre kravene i Arbeidsmiljøloven. Rapporten som er på 130 sider, skal du få slippe å lese. Derfor gir vi deg et sammendrag, så du er forberedt når nye regler trer i kraft. Alle verneombud, ledere og AMU-medlemmer må kjenne til de nye kravene. Jo før, jo heller.

  • Høyt og kostbart sykefravær. Psykososialt arbeidsmiljø mye av årsaken
  • Sykefraværet i Norge er blant de høyeste i verden, og har ligget på over 6 % i svært mange år. Viktigste årsaker til fravær er muskel-skjelett (ca. 40% av fraværet) og psykiske plager (ca. 20% av fraværet). Mye av årsaken til disse plagene ligger i et mangelfullt psykososialt arbeidsmiljø. Her kan vi bli bedre.
  • Det nevnes at norske virksomheter taper ca. 30 milliarder, og samfunnet 75 milliarder årlig på grunn av «ikke-optimalt arbeidsmiljø» som de kaller det. Det er altså mye å hente.

Dagens bestemmelser

Bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven står i dag i § 4-3 og legger særlig vekt på
• Integritet og verdighet skal ivaretas
• Ikke utsettes for trakassering
• Beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger

Det er altså fokus på å hindre negative handlinger mot den ansatte. Det er for de fleste en selvfølge. Men det skal mer til for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Riktignok står det i formålsparagrafen i paragraf 1-1, at formålet med loven er å
• Sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

Det er en svært god bestemmelse, men fortsatt ganske generell. Hva foreslår så Arbeidstilsynet (i samarbeid med partene i arbeidslivet) skal føyes til i lov og forskrift?

 

Noen eksempler

Her er noen eksempler på noen flere uheldige arbeidsmiljøfaktorer som nevnes i rapporten, og ganske sikkert kommer i ny lov og forskrift:
• Stor arbeidsmengde og tidspress
• Rollekonflikt og rolleuklarhet
• Høye emosjonelle krav (og andre uheldige belastninger) i arbeid med mennesker (for eksempel kunder, klienter og pasienter)
• (Manglende) støtte fra kollega og leder
De ser altså på selve arbeidets utførelse og rammene rundt det. Vi skal vite klart hva som forventes av oss, det skal ikke stilles for høye krav, og vi skal støttes av både leder og kollegaer.

 

Hva menes med «stor arbeidsmengde og tidspress»?

Her er noen eksempler fra rapporten:

(1) Arbeidet skal organiseres, tilrettelegges og utføres slik at det helse- og sikkerhetsmessig er fullt forsvarlig på kort og lang sikt knyttet til stor arbeidsmengde og tidspress.

(2) Med stor arbeidsmengde og tidspress forstås at det er ubalanse mellom det arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet for å utføre arbeidet slik at det arbeides mange timer eller intensivt, herunder i høyt tempo eller uten pauser, slik at det påvirker muligheten til restitusjon.

(3) Ved vurdering av om stor arbeidsmengde og tidspress innebærer en risiko for helse, sikkerhet og velferd, skal det legges særligvekt på følgende:
a. Omfanget og varigheten av stor arbeidsmengde og tidspress arbeid
b. Karakteren av stor arbeidsmengde og tidspress
c. Om andre forhold i arbeidsmiljøet påvirker risikoen for helse eller sikkerhet ved stor arbeidsmengde og tidspress
d. Forebyggende tiltak

 

Hvilke endringer ønsker man i de nye bestemmelsene

Det kommer til å bli lagt enda mer vekt på at arbeidsgiver iverksetter hensiktsmessige forebyggende tiltak. Dette må verneombud og AMU følge opp.

Risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet
Arbeidsgiver skal kartlegge arbeidsmiljøfaktorer som kan medføre en risiko for
arbeidstakers psykososiale arbeidsmiljø. Det vil gjelde både organisatoriske og psykososiale påvirkninger i arbeidet i forbindelse med;
a. arbeidets planlegging og tilrettelegging
b. organisatoriske forhold som har betydning for de ansattes arbeid
c. arbeidets innhold, herunder kravene i arbeidet
d. hvordan arbeidet utføres
e. de sosiale relasjonene i arbeidet

Som du ser blir arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø langt mer konkret og matnyttig. Det blir lettere for både verneombud og arbeidsmiljøutvalg å stille krav. Og for ledere å iverksette og å følge opp.

 

Verneombudets rolle

Rapporten understreker at verneombudet skal ha en sentral rolle i å forebygge uforsvarlige arbeidsforhold. De skriver videre at betegnelsene vernearbeid og verneombud har sterke assosiasjoner til fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø

 

Tydeligere krav til opplæring

Verneombudets rolle vil bli tydeliggjort i alt arbeid med psykososialt arbeidsmiljø.

Det nevnes også at det blir et «behov for å klargjøre krav til HMS-opplæring av verneombud på dette feltet. Dette vil øke bevisstheten om verneombudets ansvar for de psykososiale sidene av arbeidet, samt styrke arbeidet med psykososialt arbeid i virksomheten.»

 

Kommer snart

Så kjære verneombud, AMU-medlem og leder; det er bare å venne seg til nye, tydeligere og mer konkrete krav til utvikling av godt psykososialt arbeidsmiljø. Til beste for den enkelte, virksomheten og samfunnet. Er det ikke fint?

PS, vi skal si fra når vi vet når de nye bestemmelsene trer i kraft. Men de kommer!

 


.
Kopirett 2024 © HMS Norge AS | Retningslinjer for personvern >