Arbeidsmiljøloven får nye krav til det psykososiale arbeidsmiljøet fra nyttår. Endringene gjør det enklere å forstå hvordan man kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Et godt psykososialt arbeidsmiljø fremmer motivasjon, jobbengasjement og bedre helse. Det kan bety lavere sykefravær, høyere produktivitet og økt lønnsomhet.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å sikre at det er et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Men de nye kravene og presiseringene vil påvirke alle. Har alle ledere, verneombud AMU-medlemmer den nødvendige kompetansen for å etterleve kravene? Kjenner alle de ansatte til de nye kravene?

Dagens krav

Arbeidsmiljøloven stiller allerede i dag krav til at arbeidstakernes integritet og verdighet skal ivaretas og at arbeidet skal gi mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre. I tillegg omtaler loven trakassering, seksuell trakassering, vold og trusler som eksempler på faktorer arbeidstakere skal beskyttes mot.

De nye presiseringene

Det stilles ikke egentlig nye krav. Det er kun presiseringer, så det skal bli enda tydeligere hva man må etterleve. Arbeidsmiljølovens §4-3 vil nå gi flere eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må ta hensyn til. Her er det viktigste:

Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
Er det ikke klart hva som forventes av en, så skaper det usikkerhet og manglende følelse av mestring.

Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
Emosjonelle krav oppstår særlig i utadrettete yrker med kundekontakt. Men kan også gjelde i forhold til kollegaer eller sjef. Ubehagelige følelser er ofte uunngåelige på jobben, men urimelige krav og belastninger bør tas tak i raskt og på en god måte.

Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
Opplevelsen at man ikke strekker til går ut over arbeidshelsa over tid. Det er fint å bli utfordret, men ikke for mye og ikke over lang tid. Begrepet stress er ikke konkret nevnt i loven, det at man har for mye å gjøre, eller for høyt arbeidstempo er helseskadelig over tid. Det fører fort til både psykiske og fysiske plager, samt at man gjør flere feil

Støtte og hjelp i arbeidet
Støttende lederskap er avgjørende for å skape en helsefremmende arbeidsplass. God ledelse er å legge til rette for at alle skal mestre sine oppgaver. Støtte og hjelp fra kollegaer er vel så viktig, enten det er emosjonell støtte eller en real håndsrekning.

Hvem har ansvaret for hva?

De nye kravene krever at man setter seg inn i, og forstår hvilken kompetanse som kreves for å etterleve dem. Det stiller spesielle krav til ledelsen. Hvordan skal de kartlegge og følge opp kravene? Arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler er de mest brukte verktøyene. Lederne har ansvaret. Men «de gode hjelperne» som Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg bør også komme med innspill på hvordan de nye presiseringene skal kartlegges og etterleves.

Vi har kompetansen

HMS Norges nye nettkurs for verneombud, AMU og ledere dekker de nye temaene godt. Vi har også mulighet til å hjelpe deg med arbeidsmiljøundersøkelser, medarbeidersamtaler, kurs i stressmestring og konflikthåndtering, om det trengs.

Kravene gjelder fra 1. januar 2026, men det er bare å sette i gang nå.

Det er flere måter å kartlegge psykososialt arbeidsmiljø. Det vanlige er digitale arbeidsmiljøundersøkelser.

Men gode medarbeidersamtaler er også nødvendig.